I går var vi og besøkte dyreklinikken og Kasper fikk teste ut vekten, 5,7kg!  I dag har vi gått lang tur på Breivoll med Ronja og Kasper
.

Det er en enormt stor verden der ute for en liten Whippetvalp å oppdage, alt er nytt, det meste spennende men noe er også ganske skummelt
. I dag sto saltvann, badeplass, gjess, sand, og svane på oppdagelsesmenyen. Vi møtte også et par hunder på turen men de er ganske uinteressante for valpisen.

Vannet var det aller mest spennende, det måtte luktes på, smakes på og vasses i. Å gå på ut på flytebryggene var ikke noe problem og det var veldig kult å klatre på svalbergene med Ronja. Kasper mistet piffen litt halvveis på turen, da satte vi oss på svalberget og han klatret opp på fanget, etter en 5min powernap var det full fart igjen. Halvveis utti vannet kom svanen for å kjefte på oss, Kasper gikk mot den ut i vannet til å begynne med men gikk raskt oppå land igjen
. På trygg avstand fikk han se storesøster Ronja i aksjon, hun er ikke redd for noe slikt
. Ronja fikk dog ikke lov til å gå så nærme som hun ville, og når svanen kom for nær gikk vi videre
. Da var det raptustid for Kasper, høyt og lav, armer og ben

Bilkjøring er null problem, eneste utfordringen er å få Kasper ut av buret igjen, det har han aldeles ikke lyst til
. Hverken søte ord eller godis er godt nok, så han må foreløpig løftes ut. Hjemme møtte i 5 naboer og 2 nabohunder, Kasper var sliten så han nøyde seg med å hilse på en av menneskene og en av hundene med iver, deretter la han se ned på gresset for å spise mose. Mose er nemlig noe av det beste som finnes, det og kongler! Det oppdaget vi allerede første kvelden.

Hyggelig at du leser bloggen min, her kommer en haug med bilder av turen Husk å trykke på bildene for å se dem i full størrelse. Så blogges vi igjen snart!

Da er valpis kommet i hus!!

Første døgnet er vel overstått med kun to uhell innendørs

. Han er snill, rolig og koser seg med alle lekene til Ronja.
Det ble en Whippet, blå og hvit. Han er fra en oppdretter som er opptatt av å trene Lure Coursing, og som legger mindre vekt på utstilling, vi kommer nok til å følge i disse baner. LC er en veldig spennende hundesport hvor alt styres av hunden, Kasper han er sterk benbygning og en veldig glad i å løpe. Bestefar til kullet ble norsk og svensk champion på lørdag faktisk. Så kanskje minsten kan følge i bestefars fotspor. Han heter Kasper, og her er stamtavlen hans.

Han er et matvrak og jobber mer en gjerne for maten sin, men drakamp må vi nok jobbe litt med
. Valpene har vært mye ute hos oppdretter og fått mye sosialisering, men bånd er noe helt nytt for han, så verden er litt skummel når det kommer på. Vi har vært veldig uheldige med været, det regner og blåser voldsomt, og da er det ikke så greit for en liten gutt å gjøre fra seg uten, men har kun hatt to uhell hittil. Jeg tror aldri han har opplevd regn før, og han synes det er helt forferdelig

Her er en liten filmsnutt fra i går kveld. Han synes det er knall å kunne leke med alle lekene uten at noen søsken prøver å stjele dem fra han

Kasper er veldig sosial og snill, både med hunder og mennesker. Vi møtte nabokatten ute på en av nattens tisseturer og når den kom bort for å hilse tror jeg han holdt pusten. Pus er nemlig en diiger sort hårball som elsker hunder. Kasper fikk litt kos av pus også gikk katten videre. Kasper går for det meste løs foreløpig og kommer på innkalling uten problemer.

Ronja, synes Kasper er en liten fjomp og er ikke helt fornøyd med situasjonen, men de blir nok venner når han blir eldre. Han er veldig flink til å følge grensene hennes, og har et godt språk. Med Tobias ser det ut som om Kasper er godkjent foreløpig, de lekte sammen i går ute på plenen.

Fortsettelse følger..

Endelig kom våren, snøen er smeltet og solen varmer

. Ronja har for lengst byttet diett til gress og insekter

. Det er så fantastisk å se hun kose seg i det deilige været
. I helgen tok vi med oss Felix ned på Solplassen og hundene storkoste seg med alle hundene der nede

. Ronja var mer opptatt av diverse dyre- og insektsliv enn de andre hunden, men Felix sjarmerte både to og firbeinte, lekte og løp i timesvis.

Vår betyr for meg lange turer med Ronja, pakke vekk vinterjakka, varm bil
. blomster, dekkskift(takk til min bedre halvdel), og ikke minst EKSAMEN

Mange kritikere av positive treningsmetoder vil hevde at det er «unaturlig» for hunder å lære av mennesker gjennom belønninger i form av mat, men at det er «naturlig» for hunder å vise mennesker som deres flokkleder og gjennom fysiske korreksjoner. At bruk av dressurlenke og napp i båndet gir bedre resultater enn å oppdra hunden med godbit.

Men hva er egentlig mest «naturlig» når vi skal trene hunden vår, kvelehalsbånd eller godbiter?

Kilden jeg bruker i dagens blogg er tatt fra en av mine yndlings bøker om vår firbeinte venn, så hvis du ikke har lest denne boken enda, anbefaler jeg den på det sterkeste:

Dogs-A Startling New Understanding of Canine Origin

Boken er skrevet av forfatter og adferdsforsker Raymond Coppinger. I boken gir han oss en overbevisende teori om den genetiske utviklingen av ulv til moderne hund, altså domestiseringen. Coppinger har en doktorgrad i biologi og har viet sitt liv til studiet av hundens atferd, evolusjon, og opprinnelse.

I dagens blogg tenkte jeg vi skulle se litt nærmere på hva som faktisk gjorde at hunden ble slik den er i dag:

Hva er den evolusjonære hensikten med en hund? Hvorfor utviklet hundene seg fra ulven, og hva gjorde dem «tamme»? Hvordan ble hunden menneskets beste venn?

Ronja – fra spansk gatehund til velstelt røverjente

Åtselsetere.

Coppinger viser oss at hunder utviklet seg fra ulv ettersom mennesket utviklet seg fra nomade til å bo i permanente bosetninger, at det var det menneskelige avfallet som opprinnelig trakk ulver til menneskene (sjarmerende, ikke sant?).

Når mennesker samles i et bestemt område for en lengre periode, akkumuleres avfall og de faste bosetningene fikk behov for å ha steder til å dumpe menneskenes søppel. Disse søppeldyngene tiltrakk seg ville dyr. Innenfor ulvebestanden, som i alle populasjoner, var det atferdsmessige variasjoner, noen av ulvene var redde og holdt seg på god avstand fra menneskene, mens de ulvene som hadde størst toleranse for nærhet med mennesker – de som skjønte fordelen med å holde seg til menneskets bosettinger, fikk tilgang til en enklere og rikere matkilde i bosetningenes søppel.

De tolerante ulvene utviklet seg etterhvert i en annerledes retning enn sine mindre omgjengelige artsfrender. Denne utviklingen av ulver fra rovdyr som jaktet i flokk til åtselsetere er en svært viktig endring, for det er her hund og ulv skiller vei. Med årene ble dyrene gradvis tryggere på mennesket, og mennesket på dem, domestiseringen var i gang og i tillegg kom utviklingen av forholdsmessig mindre hodeskaller, hjerner og tenner. Det krever mindre hjernekraft for å få gratis mat enn jakten på din egen.

Så hva har alt dette å gjøre med bruk av godbiter i hundetrening?

Det har alt å gjøre med det faktisk, at hunden har utviklet seg fra ulv fordi mennesket gav den mat.

Ved å bruke de belønningene hunden er villig til og ønsker å jobbe for vil vi få best resultater med treningen. Det handler om å bygge et forhold med hunden din. Det er åtselseteren som gjorde ulven til den hunden vi kjenner i dag, den evnen og viljen til å søke mat fra mennesker, det er dette som gjør hunden til menneskets beste venn.

Det er akkurat dette som gjør bruken av positiv forsterkning i form av godbiter så spesielt verdifull i hundetrening – det taler til selve naturen i hunden, selve grunnlaget for at hunden er hund.

Hunder elsker mat, og enhver skapning uansett art, som ikke er «mat motivert» ville være død!

I belønningsbasert hundetrening, klikkertrening (i mitt tilfelle) belønnes riktig adferd med en positiv forsterker

. En positiv forsterker er litt forenklet noe som hunden liker og er villig til å jobbe for. Noen hunder ville gått gjennom ild og vann for en tennisball(som Tobias), mens andre hunder gjør hva som helst for en godbit(som Ronja). Begge deler er eksempler på positive forsterkere, les mer om positive forsterkere her.

Det er viktig å huske på at en positiv forsterker er noe et dyr er villig til å arbeide for å få tak i, og at mat er bare ett av mange alternativer. Forsterkeren må være noe som hunden din ser på som givende, noe den vil strebe etter i sitt daglige liv… Det må være noe som virker forsterkende for hunden din. Bare fordi du liker å belønne hunden men kos og klapp betyr ikke det at hunden finner det så givende at han vil repetere adferden flere ganger om det er belønningen.

Hunden jobber for oss mennesker enten for å oppnå noe bra, eller for å unngå noe ubehagelig. Man får definitivt best resultater av å trene positivt. Det gir oss en ivrig, engasjert og superglad hund, som ikke er redd for å prøve nye adferder og bygger selvtillit om man bruker belønninger som hunden liker framfor å straffe hardt ved klyp i øret, napping i bånd og rykk i nakkeskinnet.

Flere grunner til å bruke mat som belønning. 

Det går raskt å levere hunden godbiter, de er små og myke og de blir raskt spist slik at vi kan gå videre til neste repetisjon, itillegg har de som vi har diskutert over, en høy verdi for hunden. Når en bruker godbiter har en et hav av muligheter og velge blant: alt fra tørrfor, våtfôr, godbiter, brødskive, leverpostei på tube, biter av kjøtt, til pølse og mer kan brukes som belønning. Forskjellig type mat vil også ha forskjellig type verdi for hunden slik kan vi påvirke våre treningsresultater med forskjellige typer.

Mat som belønning gir hunden en feel-good reaksjon i hjernen. Når den postitive forsterkeren gis i form av mat kan det føre til frigjøring av hormonet Dopamin i hundens hjerne. Dopamin er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, og i tillegg spiller en rolle i bl.a. hukommelse, oppmerksomhet og læring.

Det viktigste av alt: Hundetrening skal være gøy for alle parter. 

Forhåpentligvis illustrerer denne bloggen viktigheten av mat i hundetrening og påvirkning mat har hatt på den evolusjonære historien til hunder, og deres relasjon til mennesker. Jeg vil vite at jeg bruker den mest effektive treningsmetoden for min hund, at den ikke påfører min hund noen ubehagelige bivirkninger, og hva er vel bedre enn å bruke en belønning som hunden ønsker, og som er naturlig for hunden å jobbe for.

Ønsker man et trivelig og hyggelig hundehold, med balanserte trygge hunder er det viktig at forholdet hund/eier baserer seg på samarbeid og tillit heller enn maktbruk og trusler.

Takk for at du leser bloggen min, del den gjerne videre

For tiden jobber jeg med å lære Ronja utgangsstilling
. Vi trener utgangsstilling etter Canis kassemetode. Det var Mayas yndlingsadferd å tilby i alle situasjoner og det er jo utrolig praktisk. Utfordringen er at Ronja skal lære å gjøre utgangsstillingen motsatt vei, altså mot høyere
. Dette er i grunn ikke vanskeligere enn å lære hun å gå mot venstre men det er en skikkelig utfordring for hue mitt. Jeg er så vandt til at hunden skal bevege seg mot venstre at jeg raskt kan finne på og klikke for det
. Skikkelig ukonsekvent trening med andre ord, så ting tar tid

I går hadde vi vår hittil beste trening-seanse og jeg klikket ikke en eneste gang for feil veg, og Ronja begynner å skjønne at det er kun høyere som gir belønning
. Grunnen til at jeg vil ha en høyerevending på utgangsstillingen er at når hund nr.2 kommer i hus, skal de gå på hver sin side, og Ronja har jeg ingen intensjoner om å konkurrere med

.

Ronja er heldigvis skikkelig flink, arbeidssom og tålmodig med meg, forhåpentligvis har vi utgangsstillingen i boks innen kort tid
.

Som belønning brukte vi rester fra gårsdagens middag, ris! Ris og Ros altså

Jeg er så smått på utkikk etter en hund nr.2 nå. Jeg ser spesielt etter valp men kan ikke garantere at det ikke blir en Solplassen hund Det kommer så mange fine hunder dit.

Jeg har tre mnd skolefri i sommer, så masse tid til en ny hund, voksen eller valp.. Det eneste som er sikkert enda er at nesten hund ikke skal bli over en 10/12kg, og være mer eller mindre allergivennlig. Når det kommer til rasevalg på en evt valp står jeg litt i mellom, Pyriensk Gjeterhund, Whippet, Chinese Crested Powder Puff… Litt forskjeller her ja

For meg har alltid omplasseringshund vært det opplagte valget, men denne gangen kanskje jeg skal velge en valp. Jeg har hatt 3 omplasseringshunder de siste årene, og 8stk i krisehjem, man vet hva man får, og man har alltids prøvetid. Jeg har lyst til å trene og konkurrere med den nesten hunden. Både Bobby og Maya ble trent spesifikt til LP, og det hadde vært en drøm å kunne starte og konkurrere i det.

Valp eller voksen..

En valp kommer med mye flere usikkerheter, det medisinske spørsmålstegn, stressnivå, aktivitetsbehov, temperament og en valp innebærer generelt mye mer tid, og arbeid.

Ideen om å at en valp er bedre enn en voksen, er at du kan planlegge valpens oppvekst, oppdra den på din måte, forme den til deg. Folk tror at ved å velge en valp kan du plukke ut valpen som er riktigst for dem,  men selv innen den spesifikke rasen er det viktig å vite at alle hunder er enge individer  Fakta er at alle hunden utvikler seg forskjellige, påvirkes forskjellig av miljøet. Det er veldig mye mer usikkerhet ved å velge en valp

.

Med en voksen hund kjenner man adferd, temperament, aktivitetsnivå og sykdomsbildet. En voksen hund krever også trening og tilvenning, men mange av det første året utfordringer, som renslighetstrening, sosialisering og har sannsynlig fått identifisert de mest åpenbare medfødte sykdommer. . Det er derfor en voksen omplasseringshund være det beste og tryggeste valget. At en voksen/gammel hund ikke kan lære nye ting er jo selvfølgelig  bare tull. Voksne hunder har bedre fokus, de er generelt roligere, vipper ikke like lett av pinnen ved forstyrrelser, de har mye lengre erfaring med å lese menneskets kroppsspråk og væremåte.

Nå tråkker jeg sikkert på flere tær, men jeg mener nå at om en ikke skal bruke hunden til noe spesielt som utstilling, konkurranse eller annen spesefik trening så er en omplasseringshund det opplagte valget.

Mange har ofte inntrykket av at omplasseringshunder er individer som har hatt en tøff oppvekst og vært utsatt for både mishandling og vanskjøtsel, at de er har store adferdsproblemer og er aggressive, men det er snarere unntaket enn regelen. Hundene som omplasseres er gjerne fra hundeeiere som virkelig bryr seg om dyret sitt og ønsker å gi dem den beste muligheten i livet. Den vanligste årsaken til at en hund omplasseres er, skolegang, barn, flytting, arbeidsledighet, skillsmisser, allergier, den berømte tidsklemma eller rett og slett valg av feil rase/type hund. Alle hunder fortjener ekstra sjanse til et godt hjem.

På utkikk.

Vi var ute på Solplassen og så på en 15uker gammel valp denne uken, Fivel, men vi måtte konkludere med at hun nok ikke var den rette. For høyt lydnivå for oss som bor i leilighet, med litt separasjonsangst, og usikkerhet for nye mennesker. Jeg står foran er tidenes eksamensperiode nå i Mai, så det hadde nok også vært enklere om hunden kom i hus etter det. Så ingen hast!

Det er jo alltid mange flotte hunder på Solplassen, bla Nessie fanget vår interesse denne gangen. Nessie er en 2år gammel Chihuahuamix, men lange ben og en sunn kropp. Hun er veldig mild, bjeffer lite, rolig, litt usikker men glad i kos. Hun er sosial med andre hunder men synes nye mennesker er litt skummelt
. For et nydelig vesen, men vi venter litt til. Jeg er helt sikker på at Nessie kommer til å finne den rette eieren

Nina mener jeg kanskje er den mest uspontane og ubesluttsomme personen hun vet om og en del av meg er fortsatt usikker på om jeg vil ha ny hund i det hele tatt.. men det er nok bare forbigående

I ventetiden fram til vi finner hund nr.2, koser vi oss masse med verden beste Ronja

Trykk på bildene for å se dem i fullt format, også blogges vi snart igjen!!

Hei

Siste dag med båndtvang ble brukt på en deilig lang tur i skogen med Nina, Felix(DS/Tibbe) og Melvin(JRT/Parson).

3,5t t/r Bukkesti

. Godt gjemt inne i skogen mellom Langhus og Ski ligger Bukkesti, et idyllisk skogstjern som er en yndet turmål for to og firbeinte
. Det er innmari idyllisk, og en veldig fin runde å gå. Det går det stier og skiløyper i alle retninger, tjernet ligger plassert mellom de fire høydedragene i sørmarka Verpåsen, Steinryggen, Lauvåsen og Fugleåsen. På nordbredden har det i alle år vært en mye benyttet rasteplass, laget av trestammer å sitte på, og med bålplass

.

Nå tar det ikke 3,5t å gå til Bukkesti, men inkludert kaffepause og møtene med alle turgåere og hunder vi traff på veien inn og ut, tok turen 3,5t. Hundene koste seg med hverandre, og fikk også lekt mye med hundene vi møtte

. Ìnnen vi var hjemme, tror jeg vi hadde møtt på nærmere 30hunder, de aller fleste løse! En drømmedag for to og firbeinte
.

Politikerne diskutere lenge om Bukkesti skulle bli en rasteplass for E18, HELDIGVIS ble det ikke slik, men ikke lenger enn 700m fra Bukkesti ligger byggemassene til det også mye omdiskuterte Q4… Triste saker, å ta av marka våres på denne måten, men jeg er glad det ble Q4 og ikke E18…

Her kommer noen bilder fra turen, Ronja var ikke i det fotogene humøret, men det ble mange galskapens bilder av de to andre Trykk på bildene for å se dem i full størrelse. Mitt mål for dagen er nok en eksamen, denne gang i Bedriftsøkonomi, krysse fingrene for at det går fint Så blir det snart en blogg igjen. Ha en strålende dag!