Som tiden går, det slo meg helt plutselig på vei hjem fra skolen i dag at i morgen har Maya bursdag!

30.august fyller vår lille snorkfrøken 3år

. Maya har vært hos oss i 2 av sine 3år, vi har hatt mange hunder hos oss, både i krisehjem og eie, men aldri noen så rar

. For det er vel ikke et bedre ord å forklare Maya med en rar, lille søte rare.

Så fantastisk snill og glad i de menneskene hun liker, og et lite troll mot alle andre. Maya er den minste hunden vi noen gang har hatt, men fra første møtet krøyp hun langt inn i hjerne våres og vi undres fortsatt «hvordan det er mulig å få en så stor hund inn i et så liten kropp.» Bare dager inn i sitt opphold i krisehjem hos oss oppdaget vi rariteter, snorkingen, snørrdusjingen, gjørmebad, ryddemani fra en annen verden, til å sove i sko og bokhyller når hun fikk muligheten.

Første gang vi var hos kiropraktor med henne sa de: «Jøsses for en kropp. Så smidig og myk, samtidig liten og krokete. Raring du?!»

Det er merkelig hvordan tiden går, fra å være klin gal valp fra hun var 1 til hun ble 2år gammel, er hun de siste 6mnd blitt en voksen dame. På toårs dagen til Maya i fjor så vi det første gråhvite håret titte fram på nesen og det kommer stadig flere
.

Så på en tur i våres kommenterte jeg til Roy at Maya hadde fått nok et grått hår i barten, og han fortalte meg at men det måtte jeg bare forvente, hun begynner jo og bli gammel.

Gammel,sa jeg, vet du hvor gammel hun er?

Seks eller åtte var det vel?

*lol* nei hun blir tre år i sommer.

HVA? blir Maya bare tre år gammel, du kødder!

Ja så ser hun vel litt eldre ut også, og det er sant at hun trives godt med kortere turer rundt i nabolaget, men sier ikke «neitakk» til en lang en heller så lenge vi går i hennes tempo og det er et godt utvalg med vanndammer på veien. Dog er det masse sprudlende energi og glede i henne, for jeg tror ingen er så glad som Maya når hun er glad

Ikke glem å trykke på bilene for å se dem i full versjon  Og la oss nå ikke spare på superlativene:

HURRA for den rareste-søteste-merkeligste-morsomste- galeste-godeste-vår fantastiske lille MAYA!

Jeg har alltid hatt skravlete hunder, og det har alltid undret meg hvorfor jeg får disse. Her er en artikkel jeg fant om skravlete hunder: 10 most talkaktive dogs

Hverken, schnauzer, BC eller Pekingeser står på lisa men jeg kan skrive under på at de har mye på hjertet. Rat terrier og SH står der heldigvis så vi får vel si at Ronja og Odin går under de kategoriene

. Det går ikke en dag uten at hundene skravler til oss. Når Maya har vært ute og gått tur uten meg eller har vært alene hjemme og opplevd noe annerledes, ja da får jeg høre om det i det lange og det brede.  Ronja er litt anderledes, hun forteller ikke ting slik som Maya hun sjefer mer, forteller oss hva vi skal gjøre eller har glemt. Ronja er helt rå på dette, hun forteller at vi må fyre i peisen, at hun trenger en varm dusj, at det er middags tid, at det er tannpuss tid, at vi må skru på varmekablene i gulvet, og at det aller viktigste når og om hun må ut. Det høres vel ut som om jeg har litt vel mye tid sammen men hundene mine men det er sann vi liker det

Mayas måte å skravle på er en blanding av lave ulelyder, knurring mens hun tygger på tungen så det ser ut som om hun snakker, Ronja sin måte kan dere se her: Ronja Skravler

I går gikk vi lang tur med Miko

. Miko er en 8mnd gammel blandingshund fra Solplassen

. En skikkelig kul hund, masse energi, lange ben og lite kontroll
. Maya og jeg overnattet på Solplassen og når vi kom hjem byttet jeg Maya med Ronja og tok henne med på tur med Miko.

Planen var opprinnelig at Miko skulle bli hos oss i et par dager men han ble så ille møkkete på turen at det bar rett tilbake til Solplassen. Miko badet i gjørmekulpen til Maya, det var nok ikke helt gjennomtenkt men han gikk med hode først utti.. Gjørme fra topp til tå

Vi har også gått tur rundt tussetjern og tatt nytt bilde av andre siden av tussebekken brua.

Endelig en blogg igjen. Jeg har hatt så mye og gjøre at det rett og slett har kokt bort i kålen..Og når jeg hadde tenkt til å blogge i går så jeg at nettsiden hadde blitt spammet, da ture jeg ikke blogge før det var fikset. Enda godt jeg har Roy som er så flink og fikset det med en  gang

Etter lang tur med hundene på lørdag gikk jeg og Ronja for å møte Roy, Espen og Tobias
. To tennisballer og et balletre, veldig gøy! Tobias prøvde stadig å stjele tennisballen til Ronja men ble veldig frustrert over at han ikke klarte å få begge to inn i munnen. Det er ikke alltid så greit å være ballkåt ego hund

Ronja insisterte på å ta med sin ball hjem på kvelden, hun bar den hele veien hjem og vel hjemme ville hun ikke gi slipp på den. Når vi våknet på søndagen var det rett ut i stuen for å hente tennisballen nok en gang og bære rundt på den i leiligheten. Vi har sikkert 5 andre tennisballer som ligger omkring, men kun den hun stjal av Tobias som er god

.

Tussetjern.

På søndag satte vi ut på langtur igjen, det var veldig varmt, så turen gikk rundt Tussetjernet. Tusse ligger mellom Langhus og Oppegård. Langhus har mange fine turområder og det er kanskje ikke så rart at hundebestanden her er stor.

Langhus velforening har de siste årene «pusset opp» de gamle tur stiene på Langhus, nå er de tydelig merket, det er laget planke bruer over de verste myrområdene og det er hengt opp plakater på historiske steder på turen. Veldig gøy!

Etter 25år på Langhus og mange av de årene ute på tur med hund skulle en tru at vi kjente til Langhus og Sagstuas historie, ihvertfall trodde jeg det. Så feil kan man ta, ut på tur og lære mer!

Vi startet turen bak Langhus idrettshall, gikk inn mot Langhus siden av Tusse og fulgte stien som går rundt på høyere side. Når vi kom til Oppegård siden gikk vi opp til gangveien og fulgte Tussestien rundt til vi nesten kom til jernbanebrua. Istedenfor å gå over jernbanen(som vi normalt pleier å gjøre) gikk vi inn på jordet til venstre hvor vi så det første skiltet og fulgte stien herfra. Stien var gjørmete i begynnelsen, gikk langs med jernbanelinjen en stund før den gikk inn i skogen, krysset elven og tok oss ut på en Møllerenga grusveien som tok oss tilbake til Idrettshallen. Det var en veldig bra tur men er nok enda bedre om den gjøres på en tørrere dag, tidlig vår eller høst.

Trykk på bildene for å se dem i full størrelse.

Så en liten oppfordring, kom dere ut på tur mens vi enda har fin vært og oppdag ditt lokalsteds historie!

Hundene og jeg møtte Roy på tur i går, og Roy hadde is

. Det var veldig varmt og sterk sol

.

Isen var tiltenkt Ronja og Maya på deling, men jeg tror ikke Roy viste hvor grådig min kronisk utsultede terrier kan være
.

Ronja tok to slikk av isen, gapte over og vips… så var hele toppen av kroneisen borte. Inhalert, enda godt hunder ikke får brainfreeze.
.

Maya, rake motsettningen av Ronja storkoste seg med det resterende av is, brukte lang tid og nøt.

Jeg er midt i skolestart nå og mye som skal klaffe. Blir mer blogging til helgen

Den evige jakten på nabokatten kom nesten til en brå slutt her da Ronja og pus møtte hverandre på hvert sin side av vårt hjemmelagde gjerde

. Oppå blomsterbedet i balkongen, face to face, hyl og skrik, det var ingen mennesker tilstede så det var bare flaks at det gikk bra. Gjerdet falt ned og skremte dem begge.

I leiligheten under er det ingen som bor, så nabo måtte til med fiskestang for å redde skilleveggen vår, men det ordnet seg. Kanskje dyrene har fått seg en lærepenge, ikke klatre på balkong blomsterkassene!

Flere skremmende opplevelser.

Ute på yndlings runden i skogen noen dager senere hadde Ronja(og Maya denne gang) nok en skremmende opp levelse. Vi har en «fast» runde på ca 1t som vi går i skogen nesten daglig, sann ca midt på turen kommer vi over et gårdstun. Her møter vi nesten alltid en hyggelig hund, så hundene liker seg godt her og har store forventninger. Forrige turen derimot gikk ikke helt som planlagt for hundenes del Den andre hunden var ikke der når vi kom så Ronja og Maya finkjemmet stedet med nesene sine, plutselig oppdaget Ronja noe som nærmest fikk henne til å hoppe ut av sitt gode skinn. Makan til skremt bikkje skal du lete lenge etter, inne under en busk lå det et pinnsvin. Ikke et hvem som helst pinnsvin men et i jern.. Ja, det har nok ligget der ihvertfall siden i våres da snøen forsvant men det hadde ikke hundene sett. Vi tobeinte holdt på å le oss ihjel, stakkars små, ikke mye medlidenhet dessverre. Ikke turte de gå frem og sjekke det ut heller, bare sto på god avstand mens de knurret, skremte hverandre med sine bevegelser og skvatt unna.

Tam Dyrebutikk.

I går var vi på Tam Dyrebutikk i Fredrikstad med hundene, alltid veldig gøy. Norges største dyrebutikk, hundene får være med inn og det er alltid mye og oppleve. Både Maya og Ronja har vært her før og det er helt klart hva som har gjort størst inntrykk på dem, Papegøyene. Ikke bare er de enorme fugler(som er spennende nok i seg selv), men de prater! Vi bærer hundene for å være sikker på at de ikke skremmer fuglene, Ronja er stiv av skrekk, vil så innmari se men er veldig glad for å bli holdt. Maya derimot er ikke redd i det hele tatt, bare kravler i armene mine for å komme nærmere
. For å komme inn på Tam må hundene gå i midtgangen mellom rulletrappene, en egen vei bare for hunder. Veldig gøy! Tam butikken er i kjede med Tropehagenzoo, så du vil ikke finne varer der som du ikke allerede har sett i din lokale Torpehagen butikk, men det er verdt en tur bare for hundenes skyld synes jeg

Husk å trykke på bildene for å se dem i original størrelse!

Takk for nå Vi blogges

Blir en mer eller mindre ren bildeblogg  i dag av mangel på noe fornuftig å skrive

.

Bildene som i denne posten er tatt med mobil og kamera, bildene av hundene er tatt med mobilen(samsung galaxy s3) og de andre med kameraet(Sony a35) Jeg har feire i hele 3dager til så de dagene skal ikke brukes til stort annet enn avslapping, tur og kos med hundene
.

Vi har gått tur og tatt bilder av blomsene på Umb Campus, samt vært ute og lekt med Roy og Tobias
.

Det regner og det regner, i går kveld var vi en tur på Soplassen, sjekk ut bloggen deres for bilder

Håper dere liker dagens blogg og at bildene kan gi litt ekstra sommer følelse og kanskje en god latter

Etter mye om og men klarnet himmelen i går og jeg tok med meg begge hundene ut på tur. Vi gikk lang tur sammen med Nina, Papillon Rock og de tre Border Colliene Kaye, Back og Kick.

Med seks hunder på tur får en mang ett blikk fra en forskrekket turgåer, vi fikk bla annet spørsmål om vi har profesjonelle hundeluftere..

Hundene storkoste seg, de badet, rullet seg i gjørmen, løp og lekte

.

I dag blir det et realt bilderas fra disse kanter

.  Husk å trykke på bildene for å se dem i full størrelse:)

Vi var ute og lekte med Tobias på formiddagen i dag, veldig gøy. Det var strålende vær, skikkelig sommer for en gangs skyld.

Tobias lekte med tennisballen jeg hadde tatt med, Maya badet mens Ronja jaktet på alt naturen hadde og tilby. Noe for enhver

Maya har det med å dyppe hele ansiktet under vann, gjerne med øynene åpne for å kjøle ned
.

.

Mens Ronja var opptatt med andre ting. Vi hadde en spesiell øyenstikker som forfulgte oss, den fløy rundt hodene våres hele tiden og fulgte etter Tennisballen i luften når den ble kastet. Kjempe kul. Den var hovedmålet for Ronja, eller rettere sagt skyggen dens… Ronja er skyggegal, skygger til alt som flyr skal jages

. Når hun jager sommerfugler derimot skjønner hun at det ikke er vits i å ta skyggen deres , så det gikk noen sommer fulger med i går..