Månedlig arkiv: oktober 2012

Turbilder

I dag blir det en liten bildeblogg, jeg og Maya(Ronja var på tur med mor rundt hvervenbukta) var ute og gikk tur med Roy og Tobias. Kanskje årets siste høstbilder. I går kveld og natt snødde det konstant, i dag ligger snøen fortsatt, veldig gøy synes hundene. Jeg kan styre min begeistring for snø men det er jo innmari morsomt å se hundene kose seg med det.

Maya elsker Tobias, og Maya elsker Roy.

Når vi går tur med dem og Maya løper løs,velger hun dem framfor meg, Roy er kul, han har Tobias og han har godteri, mens jeg tusler alene bak med kameraet mitt :-P Heldigvis blir jeg belønnet med noen veldig kule fotograferings muligheter når jeg slipper og passe på hunden!

Det ble noe kjipt fokus på innkallingsbildene av Maya i dag men er rimelig fornøyd med resten, spesielt syntes jeg solskinns bildene av Roy og Maya var vakre(om jeg skal si det selv:-P)

De fleste av bildene kan du trykke på for å se dem i full størrelse. Veldig hyggelig at du følger bloggen min :-)

Del gjerne innlegget videre..

dsc06878-arw_dsc06869-arw_

dsc06868-arw_dsc06831-arw_

dsc06786-arw_dsc06785-arw_

dsc06875-arw_dsc06845-arw_

dsc06827-arw_dsc06885-arw_

dsc06811-arw_dsc06791-arw_

dsc06802-arw_dsc06792-arw_

 

Halloween Tid

Nå har vi hatt to episoder med snø her, dog har ikke snøen blitt liggende. Jeg våknet opp i dag til -5grader ute og stjerneklar himmel. Nå har vi akkurat kommet hjem morgen tur under stjernehimmelen. Er ikke det kult så vet ikke jeg :)

Legger ut noen bilder fra ukas turer. Vi skal ut og gå tur med Lancashire Heeler Tobias litt senere i dag, så da blir det kanskje en ny høst header på bloggen :) Det er Tobias som pryder bloggens header til enhver tid, han er min bedre halvdel Roy sin hund og det er Roy som har laget og styrer denne websiden for meg:)

Maya og Ronja er rottejegere delux, spesielt nå som åkrene er tatt kommer det fram jordrottehi over det hele. At terriern Ronja har et instinkt for rottejakt er ikke spesielt overraskende, men at Maya har det aner jeg ikke hvorfor.. Maya har alltid vært flink til å herme etter Ronja så kanskje det har vekket et urgammelt instinkt hos den lille hårballen. Jeg er spent på den dagen Maya faktisk får fram en rotte, hva kommer hun til å gjøre da? Hun har  ikke det «riste» instinktet som Ronja har, ihvertfall ikke på leker. Ronja  liker å filleriste alt av leker, sokker, og tøffler, mens Maya rydder dem pent opp i sengen sin..

20121026_15462320121024_131606

20121024_13124620121024_131233

20121024_13162020121024_131612

20121025_09422520121025_094807

 

HALLOWEEN

Etter som jeg har forstått er det slik at Allehelgens aften i Norge feires første helg i November og at Halloween etter amerikansk tradisjon feires kvelden 31.oktober. Vi feirer den i kveld, med familieselskap :) Her kan dere få se noen bilder av leilighetens dekorasjoner for kvelden. Halloween cookies som du ser nederst er laget av Anne Britt, Villa Perlesukker og jeg snek meg et bilde av dem når jeg var på kurs der i begynnelsen av oktober, her er oppskriften. På menyen står Kalkunrull med fløtesaus og rosenkål, med ostekake til dessert :)

Ha en fin Halloween alle sammen :)

dsc06761-arw_dsc06776-arw_

dsc06773-arw_dsc06769-arw_

dsc06765-arw_dsc06758-arw_

20121006_154342_020121006_154347_0

 

 

Sjefssnorkeren

Ja, så er hun kanskje ikke den glupeste, men definitivt den morsomste, søteste og mest sjarmerende lille hunden jeg har møtt.

Jeg har hatt mange hunder i krisehjem oppi gjennom årene, men når jeg fikk vite, en dag for 2år siden, at vår neste krisehjemshund var en Pekingeser, ja da tenkte jeg mitt…

Pekingeseren

I mine øyne var(og er) hunderasen Pekingeser synonymt med ord som ankelbiter, polvott, teppetisser, vandrende vaskemopp, snikende ullteppe, plendriter, gneldrebikkje osvosv… Tross at Maya brukte sann ca 2 sekunder på å smelte hjertet mitt, så har hun også vist meg at JA, hun passer godt inn i flere at kategoriene ovenfor.

Maya er en veldig liten hund i en stoor kropp, med sin fantastiske persolighet forteller hun til alle og enhvermann hvem som er sjefen i gata.. Maya kan være veldig sosial og grei med andre hunder, om hun er i det riktige humør derimot.

Og liker hun en hund av en type rase, ja da kjenner hun alle. Ta for eksempel Sheltien Lucy, Lucy har dessverre gått videre til de evige jaktmarker, men hun vil alltid leve videre i våre tanker. Lucy var tantes hund, og ettersom Maya forguder tante over alt på jord og elsket Lucy veldig høyt. Så tilbake til eksemplet: Siden Maya elsket Lucy og Lucy var en Sheltie, da er alle Sheltier(og Langhårede Collier)vi møter på, uansett farge, størrelse eller kjønn, ja da er de Lucy, og det samme gjelder eierene deres, det er alltid tante(uansett om det er et vill fremmed menneske, mann, barn eller kvinne… Snakk om generalisering!

Maya vs Diva

Mayamor har itillegg issues med kortnesede hunder, hun har absolutt null forståelse for at hun er en inntrøkka snorkfrøken selv..!

På Solplassen nå har de for tiden inne en Mops, hun heter Diva og er en nydelig liten tispe, snill som dagen er lang. I helgen møtte Maya Diva for første gang.. Jeg var veldig forberedt på at Maya ville reagere men det er bare å kaste seg i deg. På Solplassen går jo alle hundene løse, så de får ihvertfall brukt sitt naturlige hundespråk på best mulig måte.

Maya gikk rett på Diva, Diva er større en Maya og mer kompakt så jeg var ikke bekymret for at Maya ville gjøre noe skade. Diva er jo bare så utrolig rolig og grei, hun snudde rompa til Maya og beveget seg rolig vekk, like glad hele tiden, og slik slik gjorde hun hver gang Maya følte behovet for å være sjefssnorkeren.

Diva er en utrolig kul hund altså, veldig kosete, leken og alltid så utrolig glad. Hun takler alt, alle slags mennesker, situasjoner, andre dyr. Du kan lese Solplassen bloggen om Diva her. Hun er 4år gammel og jeg tror hun vil være den beste førstegangshund.

dsc06747-arw_

Maya vs Katten

Vi har en katt som bor i leilighetsoppgangen der vi bor, Maya har møtt den flere ganger og hun har bare så ekstremt lyst til å sette tennene i den. Katten er dobbelt så stor som Maya, men katten kunne godt vært på størrelse med en tiger for Mayas del, det ville ikke gjort noen forskjell. På Solplassen forrige helg fant Maya en kattebamse. Maya skjønte straks hva den skulle ligne på og gikk rett til angrep, dønn seriøs. Maya holdt på i timesvis med bamsen(byttet sitt), ristet den, beit den, bar den med seg, ned fra sofaen, opp i hundesengen, ut av hundesengen og opp i sofaen igjen. Vi kom hjem fra Solplassen kl12, og vi fikk ikke se mer til Maya resten av dagen.

dsc06574-arw_20121012_090435

Valg av treningsmetode

5650407273_bd2bbaaaa4_o

Hvordan skal jeg trene hunden min?

Dette er et spørsmål jeg liker å tro alle nybakte hundeiere stiller seg, eller aller helst før hunden er i hus. Vi elsker hundene våre. Vi bør defor ta samme omsorg i å velge hvordan vi jobber med dem som vi gjør i å velge riktig mat for dem eller de riktige stedene å gå en tur.

De fleste hundeeiere prøver å opptre best mulig for å sikre at hundene er trygge, veltilpassede, og lykkelige. De fleste hundeeiere som meg selv er oppvokst og oppdratt med at hunder skal trenes med treningsmetoder ment å stoppe uakseptabel atferd for deretter styre/korrigere hunden mot et mer akseptabel atferd(å jobbe reaktivt). Det er en tilnærming som har fungert, etter en mote, i flere tiår.

Å bruke en treningsmetode fordi «de den alltid har fungert» på visse hunder, trenger ikke være den mest effektive veien å gå. Tross alt, jeg kan om jeg vil spikre spikrer med en tung skiftenøkkel, men det er ikke den mest effektive måten å gå (men en hammer ville nok fungerer bedre, eller så er jeg fortalt).

Husk at våre hunder er tenkende og følene dyr, de er ikke nøytrale med hensyn til hvilke treningmetoder vi velger for dem. En gitt opplæring metoden kan få de ønskede resultater, men det kan det også få deg noen ekstra problemer du ikke forventer.

Tidene forandrer seg og ny kunnskap framkommer.

I klikkertrening jobber vi proaktivt, det vil si at vi lærer hunden adferden vi ønsker at den skal utføre, før uønsket adferd oppstår. Uønsket adferd over sees, altså negativ straff. Positiv/Negativ/Straff/Forsterkning skal jeg komme innom i en senere blogg.

Hundetrenere som ønsker å bytte metode til klikkertrening står ovenfor en fundamental endring i måten de ser, oppfatter og behandler hunden sin på, de må endrer tankesettet fra å tenke reaktivt til å tenkte proaktivt. De må både endre teknikk i treningen og justere måten de relaterer seg til hunden, og deres forventninger.

Det kan være mye nytt å ta inn på en gang men klikkertrening er et voksende marked, det dukker stadig opp nye hundeskoler, nettsider og bøker om temaet. Fordi klikkertrening er basert på forskning er det enkelt å finne mye god dokumentasjon om temaet.

fvf

Mitt valg.

For mitt eget tilfelle,var det heller ikke enkelt å velge. I det øyeblikket du tar valget om å få en ny hund regner det på med ymse hundeskoler og treningsmetoder fra nært og fjernt. Etter å ha deltatt på mitt første hundekurs viste jeg at det var ikke slik jeg ville trene min hund. Dog er det ikke lett å finne igjennom jungelen av treningsmetoder som førstegangshundeeier når alle bikkjefolk du noen gang har kjent fra familie, naboer, til og med ukjente bikkjeeier du møter på gata gir deg sin mening om hva som er best(uansett om du ber denne informasjonen om det eller ikke..). Rådvill etter å ha fått kastet informasjon på meg fra alle kanter bestemte jeg meg for at om ikke jeg fant en treningsmetode jeg likte fikk bikkja gå utrent, for neimen om jeg skulle bruke fysisk makt, kvelehalsbånd eller annet dominansvrøvl på min lille engel..

Vendepunktet.

Hundelivsmessen 2006. Ikke før hadde jeg kommet inn døren på messehallen fikk jeg servert en brosjyre, jeg gav den en raskt blikk, registrerte at det var en hundeskole, puttet den i lommen.

Den kvelden åpnet jeg brosjyren fra Canis, klikkertrening(wtf?).

Jeg googlet treningsmetoden, leste sider opp og sider ned før jeg fant ut at denne treningsmetoden ønsket jeg å prøve. Itillegg har jeg en veldig grei mor som sa at hvis jeg trodde dette var den rette hundeskolen, skulle hun spandere på oss. Tusen takk Mamma :) Siden første kurskveld har jeg aldri sett tilbake, valget var gjort, klikkertrening var metoden for oss. Jeg elsker å lære nye ting, så følger godt med i all ny informasjon om hundetrening, og jeg er åpen for å endre mine veier dersom det dukker opp noe bedre i lys av ny informasjon.

Jeg vil vite at jeg bruker den mest effektive treningsmetoden for min hund, at den ikke påfører min hund noen ubehagelige bivirkninger, og at den basert på solid forskning. Det er veldig viktig for meg at hunden ikke skal lide på grunn av mitt valg innen trening, mitt valg vil tross alt påvirke hele hundens liv.

Etter min mening vil det bli et mye mer trivelig og hyggeligere hundehold når forholdet hund/eier baseres på samarbeid og tillit heller enn maktbruk og trusler. Det er bedre med en hund som jobber av glede fordi den ønsker å oppnå et gode, enn en som jobber for å unngå et ubehag?

31

Ditt valg.

Det sies at det eneste to hundetrenere kan bli enige om, er at en tredje hundetrener trener er galt.

Dette får meg alltid får meg til å trekke på smilebåndet, men bare fordi det er noe sannhet i det. Hvorfor er det slik at med alle de ressurser vi til rådighet, at vi fortsatt ikke har noen generell enighet om hundetrening metodikk er nådd?

Et vanskelig spørsmål uten et enkelt svar.

Alt jeg kan si er at det er ditt valg.

SONY DSC

PS: Bildene av Maya i dagens blogg er tatt av Lisa.

Regnværsdag

I dag har vi gått et langt spor, lengste hittil, 200m. Ronja var «selvfølgelig» helt rå :-)

Ronja hater regn og er helt umulig å få med ut på tur hvis det regner. På regnværsdager skrur hun av energinivået og sover gjerne hele dagen om hun får viljen sin. Maya er den rake motsetning  hun elsker regn. Jo mer, jo bedre..  Både i går kveld og i dag tidlig gikk jeg og Maya en lang og deilig tur i regnværet. Ronja er veldig glad for å slippe.

På regnværsdager er vi derfor lynraske med å få Ronja ut når det er opphold. Selv om hun ikke alvil det selv er det viktig for oss og gi henne fysiske og mentale utfordringer hver dag.  Det regnet når jeg dro på skolen i dag men på veien hjem ante jeg et opphold, så da var det bare å hive hundene i bilen og komme seg ut på tur!

Jeg gikk ut spore først, deretter gikk vi tur mens vi lot sporet få en liggetid på 40min. Når jeg gikk ut sporet var det nærmest vindstille men når Ronja skulle gå det både regnet det og blåste endel. Selv ikke regn kan stå i veien for Ronjas spor vilje. Det ble litt vimsing i begynnelsen men tydelig at hun var på sporet, når vi kom oss lengre inn i skogen gav trærne beskyttelse mot været.

Ronja sov med god samvittighet fra vi kom hjem i 12tiden til kl20 i kveld. Fikk dratt henne med ut på en liten tur, så nå er hun veldig fornøyd med dagen og har ikke tenkt seg ut igjen.

20121015_11544920121015_1155230

 

Plenty in life is free: reflections on dogs, training and finding grace. – Kathy Sdao

Har dere lest den nye boken til Kathy Sdao enda?

Jeg har akkurat lest ferdig Kathy Sdaos nye bok, og sitter igjen full av inspirasjon til å skrive en blogg om den. Boken omhandler det mye omdiskuterte hundetrenings emne “Ingenting i livet er gratis”(Nothing in life is free(NILIF)). Kathy Sdao bruker boken til å sette et kritisk blikk på treningsprogrammer som NILIF og hvordan vi former forholdet til hunden vår.

Her kan du lese mer om NILIF.

Mine egne betraktninger om NILIF.

Det er et gammelt ordtak som sier ”ingen ting i livet er gratis”, og det svarer til som B.F. Skinner sitat: “Consequence dictates behaviour.” Det er akkurat dette som er essensen treningsprogrammet NILIF tar utgangspunkt i. Hunden må jobbe for alt, den skal ikke få noen ting ”gratis”. Ideen er at NILIF skal lære deg å lære hunden din at all adferd har en konsekvens på godt og vondt. Websidene og hundetrenere forteller at NILIF programmet vil gi deg full kontroll over hunden din. En slags bootcamp for å få dem inn på riktig spor hvis hunden opptrer upassende, en slags løsningen til alle problemer.

Jeg har lest igjennom det jeg kunne finne om NILIF og jeg synes det er ganske bemerkningverdig hvor enkelt det skal være å implementere mekanikken fra programmet inn i hundeholdet. Det tilsynelatende så enkelt som at hvis hunden din vil ha noe(eks mat, vann, tur, oppmerksomhet), ja da må den gjøre noe du ber den om først(eks sitt, dekk etc).

På overflaten kan NILIF virke som en utmerket metode for å lære hundeiere om verdien av å være konsistent i deres kriterier, og til å gi hunden klare konsekvenser av dens adferd, brukt riktig vil den også føre til det. Dog er det ikke slik den fungerer i de fleste situasjoner. Alt for mye er tilfeldige variabler med NILIF. Som forfatteren av NILIF skriver skal den hjelpe deg å finne situasjonene der hunden prøver å ta kontroll, hvordan du skal forbli sjefen i husholdet. I feil hender, hos en hundeier med lite eller ingen kunnskap om hundens adferd og læringspsykologi vil NILIF være oppskriften på en katastrofe.

Hunden vil ha oppmerksomhet den hopper og danser rundt deg i stua mens du prøver å følge med på favoritt TVprogrammet. Ifølge NILIF prøver hunden nå å overta styringen i huset, og hvis du gir hunden oppmerksomhet, taper du kampen om lederskapet. Hvis du derimot har lyst til å gi hunden oppmerksomhet må du be den om en adferd først, vise at du bestemmer. Du ber hunden sitte, og gir den et klapp på hodet.

Hva skjedde her, hva lærer hunden? I følge NILIF styrket hundeier sin rolle som alfa over hunden, men i virkeligheten forsterket han masingen og de vil i fremtiden få mer mas.

Først og fremst, hva er en kommando? En kommando er rett og slett noe som forteller hunden at det lønner seg å gjøre noe spesielt. Hvis hunden responderer på kommandoen er fordi at den er blitt forsterket for adferden tidligere. I klikkertrening bruker vi en klikker, eller et ord som ”bra” som en betinget forsterker. En betinget forsterker er noe som signaliserer til hunden at akkurat der gjorde den noe riktig, og belønningen er på veg. En kommando er i seg selv en betinget forsterker. Hunden får altså belønning for å mase ved at hundeier kommanderer ”sitt”, som igjen fører til at adferdskjeden mase-sitte blir forsterket med oppmerksomhet. Hundeier skaper en adferdskjede for hunden.

Som Kathy Sdao også peker ut i boken er NILIF programmets største svakhet at de konsentrerer seg for mye om kontroll, når temaet kommunikasjon burde vært hovedfokus. NILIF skulle handlet om handle om å vise hunden at tingene hunden foretrekker her i livet kommer igjennom oss, og at de blir tilgjengelige dersom vi samarbeider. Og balansen mellom å gi noe av verdi for hunden til den når du ber den om å gjøre noe for deg.  NILIF skal ikke handle om hvem som var sjefen i det hele tatt! Fordi det har ingen ting med forutsetningene for et godt hundehold å gjøre, uansett hvordan du ser hund-eier forholdet vil det alltid være hundeeier som kontrollerer så mye av hundens ressursene som de velger å kontrollere.

Tilbake til boken :-)

Boken fanget interessen min allerede fra første side, og for hver side jeg leste ble det bare vanskeligere å legge boken fra seg. Jeg er en stor fan av Kathy Sdao og har vært så heldig å møte henne ved et par anledninger. Hun var faktisk den første personen som fortalte meg om Cæsar Milan(men det er ikke et tema jeg skal skrive om i dag).

I boken skriver Kathy Sdao om livet sitt, hvordan livet som hundetrener forandret seg når hun tar til seg den aggressive omplasseringshunden Nick, møtet med NILF og refleksjoner hun har gjort seg rundt NILF. Hun tar for seg Pros og Cons ved konseptet(flest Cons..) og forteller hvordan hun ville tatt for seg og forstår de forskjellige situasjonene ved konseptet NILIF.

Det er en kort bok bare i underkant av 100sider, men den er veldig godt skrevet. Seminarene jeg har vært på med Kathy Sdao har vært svært inspirerende, og jeg må si at hun er like dyktig, gjennomtenkt, og engasjerende som foreleser, som hun er som forfatter.

Boken inneholder ingen ting om hvordan du skal trene hunden din til å sitte, eller å gå pent i bånd. Den er skrevet som en filosofisk avhandling om hvordan du best tilnærmer deg informasjon om hundetrening:

  • “What if the secret to great dog training is to be an expert “feeder” rather than a strong leader?- A skilled reinforcer rather than a strict enforcer?”

Kathy skildrer også konseptet SMART: See, Mark, And Reward Training som jeg også skal skrive mer om ved en senere anledning.

Noen ekstra betraktninger til slutt.

Jeg er enig med Kathy Sdao når hun sier at Plenty in life is free, og det skal være det. Å gjøre noe snilt for hunden din en gang i blant vil ikke gjøre dem til kontrollerende monstre som vil overta huset, men det betyr heller ikke at vi ikke hunden frie tøyler. Brukt riktig kan NILIF være nyttig verktøy men som alt annet i livet er snarveien sjeldent den beste løsningen. Å samarbeide med hunden daglig, be om aderder og belønne med noe hunden liker er en fantastisk måte å etablere et godt forhold på.

Gjør hjemmeleksene dine før du tester ut en ny treningmetode, filosofi eller annen tilnærming til atferdsmodifisering på hunden din. Bruk din sunne fornuft, og sørg for at du ikke utsetter hunden for noe unødvendige påkjenninger. Det er mye informasjon der ute i bøker og på nettet for å gå utover den forenklede, one size fits all tilnærming av programmer som NILIF. Bare fordi en «ekspert» i hundtrening, som Cesar Millan sier at noe er riktig, eller fordi at en million andre hundeiere bruker positiv straff, så betyr ikke det at det er det riktige å gjøre ovenfor min hund, «Hvis en million mennesker gjør en dum ting det er fortsatt en dum ting!».

Hvis vi skal gjøre den beste jobben med våre hunder, bør vi ikke være på jakt etter snarveier. Vi bør være på utkikk etter svar. Positivhundetrenere som Kathy Sdao gir oss disse svarene og gi oss rikelig med bakgrunn og kontekst til å skreddersy løsninger til våre egne hjem og hunder.

Ingenting i livet er gratis. Og det inkluderer raske løsninger på våre problemer med hundene våre. Ikke la løfter hastverk løsninger og enkle prosedyrer overtale deg at du kan få problemer løses raskt. Hvis vi fokuserer på kommunikasjon og informasjon vil vi skape et solid fundament for et godt forhold til våre hunder. Det er når vi finner, som Kathy Sdao antyder, at mange store ting i livet er gratis for både oss og våre hunder.

I motsetning til denne bloggen er boken er kort, morsom, og generelt en veldig nyttig bok å lese.

Anbefales på det sterkeste!

dsc03681-arw_

Søsken kjærlighet

Litt bildespam på morgenkvisten.

Søskenkos i godstolen.

dsc06372-arw_dsc06362-arw_

dsc06355-arw_dsc06353-arw_

Høsttur i skogen og spor

I dag har vi gått lang tur i skogen, deilig!

Nok en deilig dag med høstvær. Jeg elsker å gå i de dype skoger, det er en så utrolig god følelse å vite at det bare er skog km på km. Den friske skogluktet, og den trollske utsikten med mosegrodde stier mellom grantrærne. Herlig!

Det er en artig ting dette med Maya og ansiktsdyppingen. Jeg kommer aldri helt til å forstå med på det men hele ansiktets, øyner og alt skal dyppes, også blir hun så fornøyd med seg selv etterpå. Hehe, er noen bilder av Mayas dukkerter på slutten. Men det skjer bare i ferskvann, aldri i saltvann. Saltvann holder hun seg langt unna, saltvann er mer Ronjas greie. Ronja synes det er veldig mye spennende i saltvann og hun liker å undersøke alt av tang og tare, spesielt om det ligger under vannflaten.

Spor.

Jeg la ut et 100m spor til Ronja etter vi hadde parkert, før vi gikk på tur. Da sporet fikk liggetid på ca 45-60min.

Dette er Ronjas lengste spor hittil og det tok hun på strak arm. Når jeg hadde satt Maya i bilen skjønte hun straks at noe var på fære. Jeg fant fram sporlina og hun hadde allerede nesa i bakken. Vi gikk til sporstarten som var et lite stykke unna, og Ronja var helt elektrisk når hun fikk beskjed om «sitt, bli». Ronja spratt opp fra sitten i det jeg sier «søk» og hun fant straks sporet.

Jeg har kjøpt noen nye merkebånd fra Canis nå som er litt enklere å ta meg seg siden de festesmed klype. Dog synes jeg de er litt vel store, men sann er det nå.. Jeg er ille dårlig på å huske hvor jeg har gått ut sporet så jeg er avhengig av noen merker på veien.

Når vi var ca halvveis i sporet kom det et par hunder på veien bak oss, hundene så oss og gneldret, heldigvis var de i bånd. Ronja brydde seg ikke i det hele tatt, bare fortsatte på sporet sitt. Jeg pleier å legge ut enten godbiter eller en drakamp leke i slutten av sporet så når vi kom til er av merkebåndene som hadde falt ned tok Ronja helt av. *ett merkebånd mindre..* Når merkebåndet var ute av veien satte hun straks nesa ned igjen og fulgte sporet til slutten.

Ronja begynner å bli helt rå på sporing, det er ikke mye som kan distrahere henne og hun kommer rett tilbake på sporet når forstyrrelsen er borte. KJEMPE FLINK SPORHUND, VELDIG STOLT EIER :-)

20121009_15261620121009_152707

20121009_15331620121009_152557

20121009_15324220121009_153243

Bilder fra Ingerstrand og Hvervenbukta tur

Vi får nyte den siste rest av finværet denne høsten. Vi har gått en deilig tur rundt Ingerstrand og Hvervenbukta med hundene denne gangen. Ronja dristet seg til og med til å kjenne på vannet, hun syntes det var helt greit men jeg testet selv og det var j…lig kaldt!! :-)

Trykk på bildene for å se dem i fult format. Takk for nå :-) Vi blogges!

dsc06351-arw_dsc06350-arw_

dsc06340-arw_dsc06343-arw_

dsc06332-arw_dsc06328-arw_

dsc06312-arw_dsc06304-arw_

dsc06305-arw_dsc06309-arw_

dsc06307-arw_dsc06301-arw_

dsc06318-arw_dsc06347-arw_

dsc06352-arw_dsc06345-arw_

SONY DSCSONY DSC

dsc06392-arw_dsc06378-arw_

Noen knips fra Cupcakes kurset

I går var jeg på Cupcakes kurs med VillaPerlesukker,  kjempe gøy og lærerikt!!

Vi lagde roser av forskjellige typer, pyntet med sukkertpasta og jobbet med sprøyteteknikken.

Kurset var en bursdagsgave fra venninnen min Nina, så tusen takk :-) Se Ninas blogg her.

20121006_13495020121006_150400

20121006_15210520121006_152108

Arkiv

  • 2017 (2)
  • 2016 (19)
  • 2015 (4)
  • 2014 (25)
  • 2013 (87)
  • 2012 (78)

Kalender

oktober 2012
M T O T F L S
« sept   nov »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031