Februar har vist vært måneden for bloggtørke  

Mayas form er litt «både og» om dagen, de siste 3dagene har hun ikke villet gå tur en eneste gang, men i dag våknet vi opp til en strålende glad hund
. I dag har vi derfor gått en etterlengtet laang tur i skogen
.

I helgen har Oscar vært på besøk hos oss. 

Oscar er en Solplassen beboer, og har vært noen dager i krisehjem hos oss
. Oscar er en liten Shih Tzu hannhund på 5år som kom til Solplassen sammen med brødrene sine. De er avdankede avlshunder, og oppvokst sammen, men Oscar blir stadig hakket på av de andre

. Ettersom Oscar skulle til dyrlegen på mandag bestemte vi oss derfor for å ta med han hjem.

Han er veldig rolig og grei, super snill og ydmyk ovenfor de andre hundene. Han har alltid veldig lyst på kos men vet ikke helt hva han skal gjøre når han først får kos, han klarer ikke velge mellom å sitte stille å nye eller å gi masse kos tilbake. Synet hans er litt dårlig, så glassdører synes han er en kjip oppfinnelse. Umulig å vite om den er åpen eller ei, men tar det med et smil og prøver igjen

. Han er innmari glad når vi skal gå tur men det tok noen dager før han skjønte at den tilsynelatende åpne døren, ikke var lett gjennomtrengelig. Nå venter han foran døren til jeg får summet meg med nøkler og Maya på slep
.

Var hos dyrlegen i går og fikk renset tenner, klippet pelsen og fikk kiropraktisk behandling. Han sover i sengen om natten, ligger ved bena, helt musestille. Flink på tur er han også, veldig ydmyk ovenfor andre hunder. Når han tiner opp litt kan han finne på å leke litt med andre hunder, men han er ikke spesielt leken og trenger tid til å bli trygg.

Maya som hater kortnesede hunder (go figure..!) ble etter noen timer med surmulig omsider god venn med han Maya er nemlig veldig svar for hunder hun kan «kose» med/ligge inntil, dette er det eneste hun aldri har fått lov til av Ronja. Så når muligheten bød seg lot hun irritasjonen over Oscars nese ligge og la seg ved siden av han.

Maya og Oscar er som dere ser fra bildene like store i høyde og lengde men Oscar veier faktisk dobbelt så mye, utrolig!

Han er fortsatt på utkikk etter et eget hjem, så hvis du kunne tenke deg å gi en liten sjel et rolig hjem med masse kos og oppmerksomhet kan du kontakte oss her. Les mer om Oscar her.

Bikkjehus eller ei, må dedikere en blogg til den fantastiske forsterhjemspusen min kusine har tatt inn, Alice.

Alice har vært i fosterhjem siden høsten 2012. Fra hun ble funnet i juli til høsten bodde hun hos familien som fant henne, men Alice går ikke overns med hunder, så hun fikk ikke bli boende der.

Alice er for tiden innekatt og fungere fint som det, men hun skulle så gjerne hatt muligheten til å få gå ut og oppleve verden. Hun er sosial, glad i alle mennesker, VELDIG kosete, og leken. Den morsomste leken er å gjemme seg bak gardinene på kjøkkenet og angripe det første og beste menneskefoten som går forbi. Tauleker og mus er også veldig gøy.

Når Alice er  i humør til det, kan hun kommandoen sitt, og hun er ikke vanskelig å lære nye ting. Hun er rett og slett den perfekte katten, leken, kosete, glad, sosial og veldig morsom. Hun er vant til å være alene hjemme på dagtid, og gjør ikke noe ugang. Hun nyter late dager i sofaen og sover i menneskesengen om natten, er bortskjemt pus!

Dette skriver FOD om Alice:

Alice dukket opp hjemløs på en låve hos noen snille mennesker som tok henne i fosterhjem 01.07.12. Alice er en tillitsfull og kosete pusejente. Hun trives godt med å ha muligheten til å gå ut, men er veldig glad for å være inne også. Hun er kastrert og id-merket. Nå skal hun vaksineres
. Etter det trenger hun et trygt og godt hjem for resten av livet med gode utemuligheter.

Alice trenger et hjem hvor hun kan få masse oppmerksomhet,  kos, lek og kjærlighet resten av livet. Et sted hvor hun kan få gå ut og få utløpt for vildyret i seg, jage mus og klatre i trær
. Kan du gi Alice et nytt hjem? Ta kontakt med FOD.

Maya er i mye bedre form om dagen, den siste uken har vært fantastisk
. Endelig er hun glad og fornøyd med livet igjen
. Det støtter bare avgjørelsen om å ta henne av de andre medisinene og la henne gå fast på kortisonen

.

En morgen i Mayas liv:

Våkner av den alt for tidlig stilte vekkerklokken til Linn
. Veldig trøtt. 
Får maten servert på sengen, blir som alltids veldig overrasket og glad. Logre, gni seg, kose, fjolle, rulle og tulle, men spise maten? Nei, det er det ingen grunn til  Sover ved siden av matskålen og våkner når Linn sier vi skal på tur. 

Ute på tur: 

1
. Sjekke at det er klar bane og at nabokatten ikke er i nærheten – ok, klar bane – RULLETID! Rulle i snøen til Linn og Ronja blir mest utålmodige.

2.Snuse med panna på alt og ingen ting, dytte hodet ned i snøen, bare for følelsens skyld
. Samtidig alltid holde øyene oppe for nabokatta. Dytte vekk Ronja fra alle spennende lukteflekker. 

3.Rulle litt mer i snøen.

4.Jage vekk alle naboer som tror det er greit å ønske hverandre en god morgen. Se opp på Linn når naboen er jaget vekk, og logre litt, kanskje tilby en utgangsstilling(og spise en godbit).

5.Rulle litt mer i snøen.

6.Møte Felix på tur, leke og tulle litt, avslutte med å kjefte litt på han for at han er så glad hele tiden.

7.Rulle litt i snøen.

Vel hjemme igjen, si god morgen til familien, dusje dem med all den deilige snøen jeg har klart å rulle inn i pelsen på tur, og innta sengen igjen. Spiser et par tørrfôr kuler, tulle litt rundt matskålen igjen og spare resten til senere.

Maya har ikke vært alene hjemme siden før jul, så når jeg har vært på skolen har jeg kjørt henne ned på dyreklinikken der jeg jobber og hun har tilbragt dagene der. Dette fungere jo egentlig veldig bra, hun trives der og de trives med henne, men det tar mye unødvendig tid for meg. Siden Maya er blitt så mye bedre denne uken har hun vært alene to ganger, med lang tur først. Det har gått kjempe bra, når jeg har kommet hjem igjen har begge hundene sovet så tungt at de ikke en gang har kommet for å hilse.

Mikke og Gneis.

Forrige torsdag var vi ute og lekte med kelpiene igjen, endelig! Lisa tok masse bilder av Maya så jeg venter spent på resultatet. Det var veldig koselig, Ronja og Gneis fant virkelig tonen. Ronja synes valper er kjedelige, men nå er Gneis blitt 9mnd og da er hun godkjent som lekekamerat.

Mikke tuslet sin egen sti og dynket leker på åkeren mens Maya hang på Lisa som et plaster.

Ønsker dere alle en strålende dag!!

Masse snø! Vakkert!

Så har jeg vært ute og tatt bilder av snøen som om jeg aldri skulle ha sett den før. Men det er så vakker!!:P

Ronja.

Ronja har fått ny sele, Haqihana. Veldig fint er den

Ronja er i storform om dagen til alles store forundring. Vi tok nye røntgen bilder, og sjekket alle blodverdier i begynnelsen av januar. Dyrlegen klør seg i huet over at alt er så bra, perfekt faktisk. Tok henne til Kiropraktoren her om dagen, og fikk samme beskjed, alt er veldig bra. Hun har hatt endel problemer med ryggen og har HD, men nå er alt tilsynelatende veldig bra. Hele kroppen er i tipp topp stand, kan det bli bedre? Fantastisk!

Maya.

Maya er ikke med på bildene i denne bloggen fordi hun helst holder seg inne om dagen. Formen har de siste to ukene varierer fra dårlig til verre
.

Maya de tre siste ukene gått på Omeprazol og kortison. Men kombinasjonen med disse to blir for sterkt for magen hennes.
Etter samtaler med dyrlegen har vi sluttet på kortisonen i et par dager av gangen for å se om det bedrer seg. Magen blir da bedre,
men hun blir veldig mye dårligere i hue(oppførselen).. Hun blir itillegg veldig dårlig i periodene magen er syk, tydelig at det er veldig vondt. Det virker på meg som om Omeprazolen har lite virkning uten kortisonen, og kortisonen er hun helt avhengig av, derfor har vi besluttet å kutte ut Omeprazolen. Det virker som om kortison er det eneste som hjelper.

Jeg har ikke lyst til å utsette henne for mer nå, de siste ukene(måndene) har vært tøffe nok for henne. Hun skal få leve den siste tiden sin på kortison og så får vi se hvor lenge det går

.

Hun er jo egentlig en livsglad liten hund, men det har vi sett mindre og mindre til siden i fjor sommer. Hun har lite energi, og det lille hun har bruker hun opp alt på en gang. Typisk Maya. I dag storkoste hun seg på morgentur men har sovet siden, og vil kun ut på verandaen for å gjøre det mest nødvendige. Vi krysser fingrene for at hun kan stabilisere seg, og få det fint på kortison den siste tiden.

I går var mammaen til Felix syk, så da tok vi han med på Solplassen

Hundene storkoser seg sammen, Felix er blitt litt som en lillebror for Ronja og Maya

. Han er av og til en liten irriterende fjomp til tider, samtidig som han er veldig kul og en god venn

Felix får fram unghunden i Ronja, de løp og lekte hele kvelden på Solplassen

.

Her kommer et lite sammendrag fra kvelds foredraget jeg var på i Hønefoss for noen uker siden

. Kurset ble holdt av Emelie Johnson Vegh & Eva Bertilsson fra Carpe Momentum i regi av Canis Hundeskole.

Jeg og Lisa var på kurset sammen. Vi feilberegnet reisetiden og klarte å komme litt for sent til kurset men de hadde ikke startet før vi kom Det var nærmere 20 deltakere på kurset, + et par hunder. Det var et rent teoretisk kurs med flere filmklipp.

Å analysere de små og viktige momentene i treningen.

• Få flyt i treningen!
• Minimere skrapadferd
• Få fungerende pauser og transports mellom øvelsene
• Jobbe effektivt med kontrasten belønning/ikke-belønning
• Veien mot ”det perfekta treningen”!

Grunnprinsipper for belønningbasert trening:

• Forsterk de adferdene du vil ha mer av.
• Unngå å forsterke de adferdene du ikke vil ha mer av.
• Styr treningsmiljøet slik at det blir lett for hunden å gjøre rett.
• Bygg opp ønskede adferdene, i små skritt.

Antecedent.

Et helt nytt ord for meg.. En antecedent betyr noe som belønner tidligere adferd. Eks er en kommando en betinget forsterker som forteller at belønning kommer. Når vi sier kommandoen til hunden må vi altså være obs på at vi belønner det hunden gjør akkurat der og da. Antecedenten er det som skjer rett før adferden vi belønner kommer, den vil altså alltid være en del av adferden og kan derfor være en skotadferd vi får med på kjøpet.

Alle adferderdstrening skjer i sirkler, alt henger sammen. A-B-C A-B-C  A-B-C A-B-C  A-B-C.

Relasjon mellom kriteriene:

Forsterkningsfrekvens høy = Lave kriterier for adferden, hunden forstår.

Forsterkningsfrekvens lav = Høye kriterier for adferden, vanskelig.

Vi må også trene på håndtering og flytting av hunden, ved feks å løfte hunden opp eller å ta hunden i halsbåndet. Må være trent inn positivt.

Belønningen dukker opp.

• Hvor fra? Levering.
• Hvor? Plassering.
• Når? Timing.

Mens belønning pågår:

• Korte og lange belønninger.
• Adferden under belønningsprosedyren.

Er belønningen lang eller kort. For å få en effektiv trening skal vi være klare til å starte straks belønningen er ferdig. Lang belønning kan vi bruke for å gjøre flytte hunden tilbake til begynnelsen(av banen/hinderet) slik at hunden er klar  og alt er tilrettelagt når hunden er ferdig med belønningen.

Vi må også huske på at når hunden tar belønningen er det også en atferd.
Viktig flyt i belønnings atferden, slik at hunden tar alltid belønning!
Hunden til belønningen, eller belønning til hunden?

Obs på adferden til hunden mellom klikk og belønning, det må være en adferd vi kan leve med fordi den blir belønnet, ellers må vi legge opp belønningen anderledes, det er her vi innarbeider skrotadferd.

Obs på om vi gir hunden et annet signal annet enn klikket(eller «bra») som betyr at belønningen er på vei, som hånden mot lomma osv. Vi ønsker ikke at hunden skal fokusere på hvor belønningen blir levert fra, bare at den gjør oppgaven sin. Ellers så belønner vi feks at adferden utføres og at hunden ser på lommea vår rett etter. En bra forstyrrelse og arbeide med i treningen er å feks rasle med papir i lommen under hele treningssettet og kun belønne hunden når den overser lyden.

Vær forberedt og ha disse punktene klare før belønningen er slutt:

• Miljøet
• Planen – Kriteriet for neste klikk
• Mekaniken
• Neste startpunkt

Våres adferd når når kriteriet til hunden ikke blir møtt
.

• Belønningen uteblir- overse
• Fortsett å  jobbe – se etter andre adferder og belønne
• Signalisere til annen adferden
• Gi en belønning med lav verdi, som en litt kos, eller en kjedelig godbit
• Husk : det er belønningen som bygger adferden

Når belønningen tar slutt er dette er startpunkt for neste adferd – fungerende pauser og transporter. Hunden vet ikke forskjellen mellom rett og gal adferd, den vet bare adferd. Derfor er det vesentlig at vi belønner riktig adferd for å få ønsket resultat.

Agility Right from the Start.

Emelie Johnson Vegh & Eva Bertilsson bygger kursene sine på boken sin, Agility Right from the Start. Dette er en håndbok, eller snarere en trenings bibel når det kommer til Agility. Denne boken er gigantisk! Og den står til tittelen sin, «Right from the start» det er virkelig det den er, heeeelt fra begynnelsen. Boken bruker lang tid på å lære leseren å trene sin egen hund, det grunnleggende i positiv trening, og å legge merke til sin eget kroppsspråk i treningen. Boken bruker god til på å gå igjennom alle nødvendige grunnleggende adferder som trengs før du skal begynne på hinder. Deretter jobber boken seg systematisk igjennom innlæringen av de forskjellige hindrene, og legger vekt på lesers handling skills fra begynnelsen. Forfatteren skriver om hva kan/kommer til å gå galt under treningen av hunden, vanlige problemer du vil støte på og forklarer hvordan og hvorfor, og svarer på spørsmål leser har i egne «bokser». Boken er skrevet på Engelsk, men den er lettlest og du trenger ikke være veldig god på engelsk for å ha utnytte av boken.

Dette er en bok for nybegynnere som ønsker å lære klikker trening og Agility helt fra scratch og jeg anbefaler den på det sterkeste! Og får du muligheten til å gå på kurs med dem, må du ikke la sjansen gå fra deg.

De holdt Agilitykurs resten av helgen, med vekt på handeling og grunnferdigheter, men ettersom jeg verken hadde pengene eller hundene til å være med gikk vi glipp av det. Nesten gang skal jeg utvilsomt være med!!!