Glade dager med Maya

Maya er i mye bedre form om dagen, den siste uken har vært fantastisk
. Endelig er hun glad og fornøyd med livet igjen
. Det støtter bare avgjørelsen om å ta henne av de andre medisinene og la henne gå fast på kortisonen

.

En morgen i Mayas liv:

Våkner av den alt for tidlig stilte vekkerklokken til Linn
. Veldig trøtt. 
Får maten servert på sengen, blir som alltids veldig overrasket og glad. Logre, gni seg, kose, fjolle, rulle og tulle, men spise maten? Nei, det er det ingen grunn til  Sover ved siden av matskålen og våkner når Linn sier vi skal på tur. 

Ute på tur: 

1
. Sjekke at det er klar bane og at nabokatten ikke er i nærheten – ok, klar bane – RULLETID! Rulle i snøen til Linn og Ronja blir mest utålmodige.

2.Snuse med panna på alt og ingen ting, dytte hodet ned i snøen, bare for følelsens skyld
. Samtidig alltid holde øyene oppe for nabokatta. Dytte vekk Ronja fra alle spennende lukteflekker. 

3.Rulle litt mer i snøen.

4.Jage vekk alle naboer som tror det er greit å ønske hverandre en god morgen. Se opp på Linn når naboen er jaget vekk, og logre litt, kanskje tilby en utgangsstilling(og spise en godbit).

5.Rulle litt mer i snøen.

6.Møte Felix på tur, leke og tulle litt, avslutte med å kjefte litt på han for at han er så glad hele tiden.

7.Rulle litt i snøen.

Vel hjemme igjen, si god morgen til familien, dusje dem med all den deilige snøen jeg har klart å rulle inn i pelsen på tur, og innta sengen igjen. Spiser et par tørrfôr kuler, tulle litt rundt matskålen igjen og spare resten til senere.

Maya har ikke vært alene hjemme siden før jul, så når jeg har vært på skolen har jeg kjørt henne ned på dyreklinikken der jeg jobber og hun har tilbragt dagene der. Dette fungere jo egentlig veldig bra, hun trives der og de trives med henne, men det tar mye unødvendig tid for meg. Siden Maya er blitt så mye bedre denne uken har hun vært alene to ganger, med lang tur først. Det har gått kjempe bra, når jeg har kommet hjem igjen har begge hundene sovet så tungt at de ikke en gang har kommet for å hilse.

Mikke og Gneis.

Forrige torsdag var vi ute og lekte med kelpiene igjen, endelig! Lisa tok masse bilder av Maya så jeg venter spent på resultatet. Det var veldig koselig, Ronja og Gneis fant virkelig tonen. Ronja synes valper er kjedelige, men nå er Gneis blitt 9mnd og da er hun godkjent som lekekamerat.

Mikke tuslet sin egen sti og dynket leker på åkeren mens Maya hang på Lisa som et plaster.

Ønsker dere alle en strålende dag!!