Høsttur i skogen og spor

I dag har vi gått lang tur i skogen, deilig!

Nok en deilig dag med høstvær
. Jeg elsker å gå i de dype skoger, det er en så utrolig god følelse å vite at det bare er skog km på km
. Den friske skogluktet, og den trollske utsikten med mosegrodde stier mellom grantrærne
. Herlig!

Det er en artig ting dette med Maya og ansiktsdyppingen. Jeg kommer aldri helt til å forstå med på det men hele ansiktets, øyner og alt skal dyppes, også blir hun så fornøyd med seg selv etterpå. Hehe, er noen bilder av Mayas dukkerter på slutten. Men det skjer bare i ferskvann, aldri i saltvann. Saltvann holder hun seg langt unna, saltvann er mer Ronjas greie. Ronja synes det er veldig mye spennende i saltvann og hun liker å undersøke alt av tang og tare, spesielt om det ligger under vannflaten.

Spor.

Jeg la ut et 100m spor til Ronja etter vi hadde parkert, før vi gikk på tur. Da sporet fikk liggetid på ca 45-60min.

Dette er Ronjas lengste spor hittil og det tok hun på strak arm. Når jeg hadde satt Maya i bilen skjønte hun straks at noe var på fære. Jeg fant fram sporlina og hun hadde allerede nesa i bakken
. Vi gikk til sporstarten som var et lite stykke unna, og Ronja var helt elektrisk når hun fikk beskjed om «sitt, bli»
. Ronja spratt opp fra sitten i det jeg sier «søk» og hun fant straks sporet.

Jeg har kjøpt noen nye merkebånd fra Canis nå som er litt enklere å ta meg seg siden de festesmed klype. Dog synes jeg de er litt vel store, men sann er det nå.. Jeg er ille dårlig på å huske hvor jeg har gått ut sporet så jeg er avhengig av noen merker på veien.

Når vi var ca halvveis i sporet kom det et par hunder på veien bak oss, hundene så oss og gneldret, heldigvis var de i bånd. Ronja brydde seg ikke i det hele tatt, bare fortsatte på sporet sitt. Jeg pleier å legge ut enten godbiter eller en drakamp leke i slutten av sporet så når vi kom til er av merkebåndene som hadde falt ned tok Ronja helt av. *ett merkebånd mindre..* Når merkebåndet var ute av veien satte hun straks nesa ned igjen og fulgte sporet til slutten.

Ronja begynner å bli helt rå på sporing, det er ikke mye som kan distrahere henne og hun kommer rett tilbake på sporet når forstyrrelsen er borte
. KJEMPE FLINK SPORHUND, VELDIG STOLT EIER