I belønningsbasert hundetrening, som (feks klikkertrening i mitt tilfelle) belønnes ønsket adferd med en positiv forsterker. En positiv forsterker er litt forenklet noe som hunden liker og er villig til å jobbe for. Noen hunder vil gå igjennom ild og vann for en tennisball(som Tobias), mens andre hunder gjør hva som helst for en godbit(som Maya). Begge deler er eksempler på positive forsterkere.

Når forsterkeren blir servert rett etter en atferd (senest 1/2 sekund for å være mest effektiv), øker sannsynligheten for at hunden vil gjenta den samme atferden senere i en lignende situasjon – motivasjonen øker. Når jeg klikker trener mine hunder, jeg bruker mat – for det meste – for å trene nye adferder, eller når jeg trener for å endre assosiasjon ved hjelp av klassisk betinging.

Hvorfor bruke mat som belønning?

1. Det er raskt. Små og myke godbiter (jo mer illeluktende, jo bedre!) fungerer best til trening fordi de blir raskt spist slik at vi kan gå videre til neste repetisjon, itillegg har de en høy verdi for hunden. Store biter og hardere godteri fungerer selvfølgelig også, men da får treningen en lavere forsterkningfrekvens, fordi hunden bruker for lang tid å tygge og for for lite tid på å jobbe. Høy forsterkningfrekvens(hvor mange forsterkninger gis i en gitt periode) er nødvendig for flyt i treningen og for å holde hunden motivert.
2. Mat er en primær forsterker. En primær forsterker som det hunden jobber for. Jobber hunden for mat så er mat hundens primære forsterker. Jobber hunden for å få leke med kong så er det hundens primære forsterker. Litt upresist kan vi si at den primære forsterkeren er det samme som belønningen. En sekundær forsterker er derimot det vi lærer hunden at henger sammen med belønningen, det er for eksempel en betinget forsterker. I klikker trening læres klikket inn som en betinget forsterker, en brobygger mellom den riktige atferden og levering av belønningen(primær forsterkeren).
3. Utallige valgmuligheter. Fra tørrfor, våtfôr, godbiter, brødskive, leverpostei på tube, biter av kjøtt, pølse, ++. Vi har så mye og velge i mellom, og for de fleste hunder vil forskjellig type mat ha forskjellig verdi og slik kan vi påvirke våre treningsresultater.
4. Det gir hunden en feel-good reaksjon i hjernen. Når den postitive forsterkeren gis i form av mat kan det føre til frigjøring av hormonet Dopamin i hundens hjerne. Dopamin er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, og i tillegg spiller en rolle i bl.a. hukommelse, oppmerksomhet og læring.
5. Det er gøy! De fleste gir allerede hundene sine mye god mat og godbiter flere ganger om dagen, og klarer vi å time disse belønningene med ønsket adferd, vil vi trolig se en dramatisk forbedring i hundens atferd og forholdet mellom hund og eier.

En vekjent myte om positiv forsterkning trening er at mat er det eneste belønning vi kan bruke. Det er viktig å huske på at en positiv forsterker er noe et dyr er villig til å arbeide for å få tak i, og at mat er bare ett av mange alternativer.
Selv om jeg synes mat å fungere best for å trene nye adferder, er det langt ifra det eneste jeg bruker. Alle som trener hund vil ha en stor fordel av å utvide forsterkning universet sitt og bruke belønninger fra hverdagen.

«Life Rewards». 

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal oversette dette, jeg har lest flere norske tolkninger av ordet men får ikke helt samme følelsen av ordet. Det høres sikker rart ut, men ofte synes jeg det meste er bedre på engelsk
. Livsbelønninger er vel nærmest til det jeg tenker på som Life Rewards, enkle belønninger vi finner i hverdagen.

Å introdusere livsbelønninger er en viktig del av treningen. Hunden skal selvfølgelig få belønning når den utfører det vi ber den om men det trenger ikke være i form av mat. For eksempel, hvis du har en ball (eller en annen leke for den saks skyld), ber du hunden sitte (gitt at hunden kjenner signalet) og venter på det. Så snart han setter rompa i bakken – klikk og belønn med å kaste ballen!

Det viktigste av alt er at hunden din må anse belønningen som givende, det må være noe den virkelig ønsker, noe den vil strebe etter i sitt daglige liv… Det må være noe som virker forsterkende for hunden din.

Hvis ikke mat, hva da?

• En joggetur
• Drakamp om en leke, eller kaste ball
• En liten seanse med bryting, eller kanskje hunden liker å løpe om kapp med deg?
• Mulighet til å jage en morsom leke
• Mulighet til å stikke ansiktet i ned i hull i veikanten og snuse
• En sikker og kontrollert mulighet til å jage et byttedyr
• Mulighet til å hoppe i vannet etter et favoritt leketøy
• Mulighet til å snuse fritt omkring
• En sjanse til å få fjernet båndet
• Mulighet til å leke meden favoritt lekekameraten
• Mulighet til å hilse nye mennesker og / eller hunder
• Mulighet til å gå inn i hunden parken
• Mulighet til å komme ut av buret
• Mulighet til å gå ut døren
• Få et nytt leketøy
• Massasje
• Få lov til å hoppe inn i bilen og bli med på biltur
• Mulighet til å grave et hull

Ikke alle hunder vil finne alle disse tingene forsterkende, men ved å nøye observere din hund kan du finne ut hva din hund virkelig digger. Den beste måten er, synes jeg, er å skrive ned og gradere alle forsterkningene etter hvor mye hunden liker det(et preferansehierarki). Når du har laget deg et bilde over alt du kan bruke som en forsterker ovenfor hunden din er du klar for å dra nytte av disse og integrere dem i treningen din.

Noen ganger avhenger verdien av belønningen av det nøyaktige øyeblikket, for eksempel:

• En terrier som Ronja(bildet over) er det å få lov til å grave store fine hull på jakt etter jordrotter ol. en bra forsterker, men for å bruke denne forsterkeren må en jo også vite at det er et passende sted og grave i nærheten. Ronja har aldri gravd hull i hagen vår, så ute på tur sørger vi alltid for at hun får god tid til å kose seg med å grave hull i grøfta om hun vil det, men hun får dette som en belønning for å tilby oss en adferd eller lign som vi ønsker.
• For noen år siden var jeg ute og gikk tur langs et jorde med min forrige Border Collie, Bobby. På andre siden av åkeren fikk jeg plutselig øye på en gruppe rådyr som løp langs den andre siden av åkeren
  . Jeg ba Bobby om kontakt, tok tak i halsbåndet hans, og pekte mot rådyrene. Når har fikk øye på dem ble han veldig giret, så kastet han et blikk på meg, da sa jeg værsågod og slapp han. Han løp som en gal over åkeren mot rådyrene, når han var ca 30m fra dem ropte jeg, han snudde på flekken, og løp like raskt tilbake inn til meg igjen. Når han kom til meg tok jeg han i halsbåndet igjen og ventet til jeg fikk øyekontkakt, deretter sa jeg værsågod og lot han løpe etter dem igjen. Jeg ropte han inn også denne ganger før han fikk kommet for nærme, og han kom som ei kule I øyeblikk som dette tror jeg det ville vært nærmest umulig å finne en bedre forsterker for å komme på innkalling, hans belønningen for å løpe til meg ble å få lov til å jage videre. Jeg lot han selvfølgelig aldri komme for nærme dyrene, og det ble kun 2 repetisjoner før de hadde forsvunnet inn i skogen.

Kvelds foredrag.

Til helgen skal jeg på kvelds foredrag med Eva Bertilsson & Emelie Johnson Vegh, Från belöning till belöning – har du koll på alla detaljer i träningspasset? De skal holde foredrag i regi av Canis Hundeskole om belønninger.

De skal gjennom gå bland annet:

• Effektiv trening med positiv forsterkning
• Den konstante samspill mellom atferd og miljø
• De uunngåelige feil – hva gjør vi med dem?
• Å lage en fantastisk treningsøkt

Jeg gleder meg enormt, det vil bli en fin slutt på en uke som ellers blir slitsom. Med skolestart, jobb og veterinærbesøk(Ronja denne gangen). Håper dere likte bloggen min for belønninger.

Kom gjerne med kommentarer og del gjerne bloggen videre

Referanser og mer informasjon, jeg anbefaler dere å lese:

• Karen Pryors bok «Reaching the Animal Mind». Den er nylig oversatt til Norsk av Canis, «Veien inn i dyrets sinn».
• Patricia McConnell er «For the Love of a Dog»