Myten om dominans – del 2av3

Dominans er ett ord som er mye brukt i hundedressur.

Definisjonen av ordet dominant er at to dyr rangerer seg i en spesiell konkurranse situasjon. Det vil si at hunden er ikke dominant, den gjør seg dominant i en spesiell konkurranse situasjon mot en annen hund.

Når en hund er sta, tisser/markerer mye(og høyt), stirrer, bærer halen høyt osv, har det tidligere blitt sett  på som dominant adferd, det har også ulydighet, som oppstår når en hund som mangler en ordentlig flokkleder, og når hunden vil prøve å bestige familiens rangstige. Alle disse antakelsene er kun myter, uten røtter i virkeligheten.

Menneskeliggjøring av hunden og dens atferder har overbevist oss om at hunden er dominant. Lederen av en familie er dominant, på samme måte som at vi tror ”alfa” paret i ulveflokken er dominant
. Dette har igjen ført til at hundeeiere i tror de skal ha ett diktatorisk lederskap og hundehold.

En av begrunnelsene for bruken av dominans i hundetrening er at det er det naturlige måte å trene hund på. Det er slik den ville ulven oppdrar sine valper og det er slik villhunder ville ha gjort det. Alfa i ulveflokken kontrollerer alle ressurser. Alfaen fikk denne posisjonen ved å bruke makt, tvang, trusler og avstraffelser, det er også slik flokkens alfa opprettholder sin posisjon i flokken. Akkurat denne påstanden skal vi gå dypere inn på i dag.

Sannheten er at ”Alfa” paret i ulveflokken er demokratiske og familierettet.

Domestiseringen, fra ulv til hund.

I boken Dogs-A Startling New Understanding of Canine Origin gir forfatter og adferdsforsker Raymond og Lorna Coppinger en overbevisende teori om den genetiske utviklingen av ulv til moderne hund, altså domestiseringen. Deres teori viser at de ulvene som hadde størst toleranse for nærhet med mennesker – de ulvene som skjønte fordelen med å holde seg til menneskets bosettinger, fikk tilgang til en enklere og rikere matkilde, bosetningenes søppel.Med årene ble dyrene gradvis tryggere på mennesket, og mennesket på dem, og dermed domestiserte hundene seg selv. Denne utviklingen av hunder fra flokk rovdyr til opportunistiske åtselsetere er en svært viktig endring. Nyere forskning har antydet at hunden trolig var domestisert for cirka 12 000-15 000 år siden, men at prosessen kan ha startet alt for omkring 40 000 år siden.

Hunder er en art som synes å være veldig flink til å tilpasse seg livet, ikke bare med andre hunder, men med andre arter også, som mennesker, katter, hester, husdyr og en rekke andre dyr de møter i naturlige omgivelser og i sitt liv med mennesker. Observasjoner fra husholdninger med flere hunder vil raskt avsløre at dominants av en hund over en annen er ikke absolutt. Det er ingen en hund som alltid styrer alle situasjoner hele tiden. Det er ganske enkelt et spørsmål om hvilken hund ønsker en spesiell ressurs mer enn en annen i et gitt øyeblikk. De av dere med mer enn én hund har sett dine egne hunder dele leker. En dag, leker hunden med et leketøy, og en annen dag leker en annen hund med det leketøyet. Det samme gjelder for mat. På en gitt dag, kan det hende at den «mat dominerende» hunden ikke føler deg bra eller ikke sulten og vil da ikke presse til fronten for å opprettholde sin «alfa» posisjon i flokken. Den sosiale dynamikken i hundeflokken er flytende og basert på tilgang til ressurser, snarere enn noen form for fastmontert stilling i «et opplevd sosialt hierarki».

Alfa ulven.

David Mech, er en amerikansk adferdsforsker, og er kjent for sitt arbeid med ulver. Da David Mech publiserte boken «The wolf» i 1970, brukte han begrepet alfadyr, og det var her bruken av ordet alfa startet. Når Mech gjorde studie til den nye boken sin ble all studiene på ulv gjort på dyr i fangenskap og der var det tydelig tegn på rangordninger. Problemet med disse studiene var at flokkens inn- og utvandring ble styrt av dyrepasserne og ikke av spontane utbrytere av ulveflokken selv. Og dermed økte aggresjons nivået innad i flokken og konkurransen økte, og man så tydelige rangordninger som følge av dette.

Unaturlig miljø = Unaturlig atferd

Fra studier 30 år senere fant Mech at I et liv i frihet er det viktigste for flokken:

1.  Overlevelse (egoistisk, redde seg selv)
2.  Forsvare reviret til flokken, trygghet
3.  Mat
4.  Formere seg
5.  Samarbeid

Den viktigste grunn til at det er rangordning i ulveflokken er å unngå konflikter, ikke å skape konflikter for at det enkelte individet skal oppnå dominans og alfaposisjon. Hvis ulvene kun hadde basert flokk livet sitt på hvem som var den dominante og maktovertagelse hadde de ikke klart å overleve, samarbeid i flokken er alltid viktigst.

Ulvenes unike evne til å samarbeide skiller dem fra andre rovdyr. Stabiliteten i flokken fører også at at det er en viss rollefordeling i flokken, ulvene har ulike ansvarsområder, som å lede flokken ved forflytting,  kontrollere flokken i ulike aktiviteter, passe avkom osv

. Rollene de forskjellige ulvene har i flokken varierer også etter situasjonen. Eks: Det er ikke nødvendigvis alfa parret som som spiser maten først, det er den som er mest sulten på det tidspunktet mat er tilgjengelig.

Dynamikken i ville ulveflokker.

Når vi ser på ville ulveflokker ser vi at de ofte lever i familier på 4-6 dyr eller mer, de lever i ”storfamilier”. De lever i familier hvor det er en mor og en far med avkom i forskjellige årsklasser. Mor og far er ikke ”Alfaparet” de er rett og slett de som er det reproduserende paret, og de fører familien videre. Slik har en naturlig høyere rang over barna, og de eldre barna over de yngre barna. Andre ulver i flokken er i slekt med det reproduserende paret. Ved og støtte storfamilien sprer de også sine egne gener videre. Etter hvert vandret avkommet ut og dannet egne familiegrupper. Ulvefamiliene har et lavt konfliktnivå og ingen rangordning annen enn den som kommer med alder og erfaring. Det reproduserende paret er demokratiske og familierettet.

Her kan du se et videoklipp av Davis Mech hvor han forklarer hvorfor begrepene «alpha» og «beta» om ulver ikke lenger er vitenskapelig nøyaktige. Han har også skrevet en svært innholdsrik artikkel om den ville ulven og deres hiearki i artikklen «Whatever happened to the term alpha wolf«(åpnes som PDF).

Alfa Rull.

«Alfa rullen» ble først allment popularisert av munkene fra New Skete i boken «How To Be Your Dog best friend» utgitt i 1976. Metoden anses å være risikabel, og er svært kontroversielt blant adferds forskere og positive hundetrenere, og spesielt siden dominans teorien er blitt bevist usann. I 2002, gav munkene ut 2. utgave av boken, nå har de ombestemt seg og velger å sterkt frarådet folk fra å bruke teknikken. Teknikken har også vært sterkt popularisert av en viss hundetrener på tv de senere årene.

En av de største begrunnelsen å bruke alfa rull i menneske/hund relasjonen er at det er slik ulver oppdrar andre ulver i flokken… Det har aldri noen sinne har vært dokumentert slik oppførsel innad i noen ulv- eller hundeflokk! For å gjøre en alfa rull tar mennesket tak i nakkeskinnet på hunden og vippe den over på siden i en underdanig posisjon, dermed opprettes og opprettholdes et dominerende og underdanige forholdet mellom hund og eier.

Legg merke til at når dette skjer i ulveflokken og hos hunder, legger dyret seg ned frivillig på rygg for å vise motstanderen at den ikke er noen trussel. Dette forholdet er kun reellt hvis en av partene konsekvent gir seg ved en advarende positur og signaler fra den andre parten. Den underdanige hunden blir aldri fysisk berørt av den andre(slik som vi mennesker gjør), men hunden reagerer på den andre hundens signaler. Slik adferd kan vi se små valper gjøre i møte med større hunder, den møtende hunden har ikke gjort dem noen ting men valpen slenger seg på rygg. Det er ikke en tvungen underkastelse, det er en frivillig underkastelse. Når mennesker bruker alfa rullen for å vise sitt lederskap over hunden er det langt ifra det hva ulver og hunder gjør, det er bevitner kun om mangel på kunnskap

Teorien bak alfa rullen er basert på en studier av ulv i holdt i fangenskap. All den opprinnelige forskningen på ulv som ble gjort tidlig på 1900-tallet ble gjort på ulver i fangenskap. Ulven var tatt ut av sine naturlige omgivelser, familieflokker og satt i til å leve i fangenskap, i dyreparker og andre overfylte atypiske forhold med ukjente ulver fra andre familier. Disse forholdene førte til økt antall konflikter som forskere i dag vet er ikke typisk for ulv som lever i naturen. Ulven viser ikke sin naturlige atferd i fangenskap. Vi kan ikke forvente at en ulv i fangenskap skal leve slik som den frie ulven når den ikke har forutsetningen for det.

Se hundetrener Karen Wild forklare mer om Alpha Roll her.