Blåse støv av bloggen…

Beklager så mye, jeg skulle jo blogge mye oftere enn dette.

Møte med studentlivet, tykke fagbøker, eksamen og lange dager på Universitetet har gjort at bloggingen er blitt nedprioritert. Det er så mye annet som fyller hodet, Ex.Phil, Microøkonomi og den fordømrades Matten…

Siden sommeren har det blitt svært lite tid til trening på hundene, kun de daglige «kjedelige» turene. Maya trenger treningen, og siden hun har vært så lat i sommer har jeg bare latt det koke bort. Jeg skal virkelig skjerpe meg utover høsten, vi skal jobbe videre med LPtreningen, og ikke minst mennesketreningen. Ronja har jo enda ikke hatt et skikkelig spor denne høsten så det står også på lista.

Fotografering.

Det vi derimot har gjort er at vi har vært hos fotograf. VELDIG GØY Vi dro til Knut Pedersen, som driver Familiehunden.no som er en utrolig bra hundeskole, de tilbyr også fotografering av deg og hunden. Jeg og min bror + hundene dro ut til Sarpsborg og tok bilder. Ronja er jo godt kjent med Knut og Familiehunden så hun var fullstendig gal straks vi åpnet bildøren og skjønte hvor vi skulle.

Fotoshooten gikk veldig raskt, Ronja var høyt og lavt, elsket hvert eneste sekund av det
. Maya er så super sjarmerende når hun vil, og hun var veldig grei meste parten av tiden. Fotografer liker å lage sanne interessante lyder for å få hundene til å se på kameraet, Ronja var helt med, Maya derimot synes ikke lydene var noe kule og prøvde flere ganger å spise opp fotografen. Det ble mange bilder, og med mange fine ansiktsuttrykk fra hundene. Hundene er jo en del av familien og jeg anbefaler alle som har hund å komme dere til en fotograf(aller helst Knut Pedersen), og investere i noen skikkelig kule familiebilder. Da får dere garantert mange fine julegavene til familie å legge under juletreet i år!

Vi har gått tur med Lisa, Mikke og Gneis. Gneis har vokst noe enormt, hun er blitt utrolig fin. Maya er som alltid litt i overkant glad for å se Lisa og Mikke, og jeg tviler ikke et sekund på at Gneis kommer til å elskes like høyt med litt tid.

Historien om Maya og Mikke.

Maya hatet nemlig Mikke som pesten den første tiden vi gikk på kurs sammen, jeg og Lisa gikk på konkurranse lydighetskurs med Canis første høsten min med Maya. Kursene vi gikk på sammen ble holdt i Hønefoss og Asker, så vi kjørte i samme bil. Mikke og Maya satt i hver sin side at dobbeltburet mitt og Maya var så gal de første kjøreturene at vi måtte ha henne foran på fanget
. Jeg fikk etterhvert hengt opp et teppe i midten av buret for at Maya ikke skulle se Mikke men uten hell, Mikke fikk ikke en gang lov til å puste i hennes bil..
.

Ingen av oss kunne forstå hvorfor hun skulle hate Mikke, han var jo bare grei, og hundene møtte jo hverandre kun når vi skulle på trene eller på kurs, noe som begge syntes var gøy.

6mnd etter var det fortsatt ingen bedring, tross kurskveld sammen minst en gang i uken
. Siste kurskveld på Hønefoss skulle vise seg å endre på alt det

. Vi hadde akkurat ankommet og skulle bare gå en liten tur før kurset begynte
. Tok hundene ut av bilen som vanlig, holdt dem helt adskilt og gikk i grøfta på hver vår side av veien. Mikke løp løs men han hadde ikke prøvd å hilse på Maya på lang tid så det var ingen fare
. Plutselig bykset han over på vår side av veien, tre sekunders stillhet og tanker som «Shit, nå blir det trøbel!!»  Maya tenkt seg om, logret og bød opp til lek… Alle tre(jeg, Maya og Mikke) så på Maya , «hva skjer nå?» .. Men Maya mente det hun, hun ville leke, og siden den gang har Mikke vært den største helten i Mayas liv. Hva som gjorde at hun endret mening vet kun Maya, men det er sann hun er

Avslutter dagens blogginnlegg med et lite utvalg bilder fra tiden Takk for nå