Første uken

Den første uken med Echo har vært en tid preget med mange første opplevelsen for lille Echo. Verden er veeeldig stor for en liten valp og de første par dagene var det meste skummelt. Heldigvis er Echo en rolig og oppmerksom valp som tar seg tid til å observere og teste ut alt som er nytt
. Nye mennesker er bare kos, men nye hunder trenger han lengre tid på
. De må observeres og som regel er det best å ikke hilse ved første møte. Neste gang er det derimot veldig kult når han kjenner dem igjen og vet at det gikk fint sist. Det verste er hunder som bjeffer, det er innmari skummelt, da holder han se på god avstand. Han synes ikke noe om bjeffing sann generelt, det hender at han bjeffer en sjelden gang selv når han har raptus, og da blir han veldig forbauset over hvor den lyden kom fra.

Han er veldig god på det stille hundespråket, og lærte seg raskt Ronjas grenser. Alt hun trenger å gjøre er å gi han et blikk og han beveger seg vekk. De er dog blitt mye bedre venner de siste dagene, Ronja er mye mer tolerant og byr nesten opp til lek. Ronja synes at gale unghunder er noe av det morsomste som er, så vi er ikke veldig bekymret for at de ikke skal bli venner. Bare Echo får noen måneder til på seg og blir litt eldre så blir alt mye bedre.

Echo er veldig fascinert av mini-mennesker, naboen under oss har 6 små barn, og Echo kan sitter i lange stunder på verandaen å observere dem. Når vi møter barn ute er han veldig forsiktig med hilser gjerne om barna er rolige
. Inne er han en veldig rolig og snill valp, han har 2 raptuser om dagen, hvor han løper, leker, hopper og ramper, men de er kun korte. Ellers så sover han for det meste, gjerne i buret sitt som han er veldig glad i. Alt i alt, tror jeg vi har fått en veldig enkel valp. Tissetreningen er går også veldig greit, han har ikke hatt et uhell inne på 4dager

.

I går var vi på tog stasjonen å så på togene, det var null stress. Vi ventet på at bror og samboer Nina skulle komme med toget, og mens vi stor der møtte vi en diger Rottweiler hannhund, den 11 måneder gammel, snill og rolig som et fjell, perfekt for Echo. Så gikk turen til Solplassen Hundeomplassering
. Jeg jobber som frivillig på Solplassen og Echo kommer nok til å tilbringe mye tid der nede i fremtiden.

Det var en diiiger Schæferhund på Solplassen når vi kom dit, han var bare på besøk sammen med eieren sin. Cesar var 7 måneder gammel og lille Echo viste ikke helt hvordan han skulle takle denne kjempen:) Litt spennende, veldig skummelt, best å ligge helt stille som en statue og holde pusen….

***ikke spis meg ***ikke spis meg***

Heldigvis synes ikke Cesar at Echo var veldig spennende, mye morsommere med alle de andre hundene. Med litt tid på armen og litt avstand fra Cesar ble Solplassen et mye hyggeligere sted. Mye å oppgave og mange å hilse på. Alle hundene var veldig snill med han og lot han få tid. Echo tinte såpass opp at han til slutt kunne leke litt med en tennisball vi fant.

Fint å ha med Nina som moralsk støtte

Det var veldig greit å dra hjem fra Solplassen igjen syntes Echo, bilburet har aldri vært finere og tryggere enn i går. Vel hjemme flatet han ut i sofaen uten en tanke om hvorfor huset var så fullt av nye mennesker
. Vi skulle nemlig ha familiemiddag, men det så Echo lite til. Når vi satte oss til bordet, sov han lykkelig og trygt i buret sitt.

På kvelden gikk vi tur med Tobias, det var veldig koselig. Echo husker Tobias godt og syntes det var stas. Tobias imens, latet som det langbeinte pinnedyret var luft og det er helt greit det, så lenge alle er venner!

Så mange nye opplevelser = SLIIITEN VALP

At vi bare har hatt Echo i en uke er utrolig, han ble en del av familien straks han satte benet innen for døren og skled rett inn i våre liv. Det føles som om han har vært her i flere uker, og vi gleder oss til fortsettelsen.

I dag gleder Echo seg til en sove dag, mens jeg skal lese til eksamen. Enda godt vi har noen sovedager innimellom også