Fra mai til september er Maya knapt å se eller å høre, sommerdvale
. Da setter hun vinterpels, hun blir svært trøtt, og sover for det meste turmessig blir det noen svært korte turer, på de lange skogsturene foretrekker hun å bli båret.. Vi er jo svært tur-glad, og liker oss best som sommeren, men når tur sesongen er på sitt beste, da sover hunden. Utover i Oktober våkner Maya sakte med sikker fra sommerdvalen, hun slipper vinterpelsen og får ny energi.

. Maya elsker nemlig kulden veldig høyt.

Heldigvis er Ronja det motsatte, hun nyter sommeren, og sover mer(men ikke like mye som Mayas sommerdvale) om vinteren
.

Det har vært rimelig kaldt her de siste vintrene og de siste årene har vi laget oss en huskeregel på når hundene synes det er for kaldt.

-10grader : Tobias sokker på, Ronja er ikke helt komfortabel men takler det, Maya nyter

-20grader : Tobias dekken og potesokker på, Ronja godttar potesokkene(dekken er uaktuelt), Maya storkoser seg

-30 eller mer: Tobias og Ronja holder seg inne med sine respektive mammaer mens jeg(dypfrossen etter 10min) fortsatt må ut med Maya. Maya koser seg fortsatt like mye, ingen grunn til å stresse på tur, stå gjerne i flere min på samme sted og lukte.

Tobias har potesokker fra -10grader, Ronja -20grader, Maya? Vel,for å si det slik har vi enda ikke hatt det kaldt nok
. Forrige vinter bikket målestokken -30, ingen av de andre hundene ville ut å gjøre annet enn en tissings, mens Maya hun skulle gå tur, leke, rulle seg, og bruke god tid på å lese alle epostene andre hunder har lagt igjen i snøen.

I dag våknet vi til -18grader. Jeg kledde på fra topp til tå, jeg hadde ikke tenkt til å bli ute lenge så Ronja fikk kun potesalve ikke sokker. Maya lyste opp da vi kom ut, nok en dag med kulde
. DIGG!

Sann ca annenhver meter la Maya seg ned for å rulle seg, ligge litt på magen eller bare dyppe ansiktet dypt og lenge i snøen. Ronja ble stakkars nødt til å stå der å se på lille søster, kald og utålmodig men hva kan en gjøre når Maya koser seg så mye. Hun er jo utrolig morsom og se på