Før jeg tok meg tid til å lese om hunder, og den faktiske betydningen av deres adferd, trodde jeg også at hundene hadde en agenda – ikke verdensherredømme nødvendigvis, men at ulydighet var et resultat av dårlig lederskap.

Tross at Dominans teorien har blitt motbevist på alle kanter og at denne kunnskapen ikke akkurat er «ny», så er Dominans teorien en av de mest vedvarende mytene i hundeverdenen. For meg er det ufattelig hvordan en kultur som vår, så rotfestet i vitenskap og teknologi, kan henge seg fast på slike  myter og usannheter
. Denne troen på at hunder har en instinktiv driv for det som kalles dominanshierarki i deres sosiale struktur har forårsaket mye unødvendig konflikt i menneske hund relasjonen, og har, uten tvil, resultert i unødvendig avliving av mange hunder
.

Så hvorfor er vi så opphengt på dette med «dominans»?

Hovedfaktoren er nok at Ola Norman har hatt hund i generasjoner, har alltid gjort ting likt, kjøper seg en hund, ikke fordi at de ønsker å  lære noe nytt om hunden, for hund er jo bare hund
. Aller nødigst blåser de kanskje støv av hundebøkene som har stått i bokhyllen siden forrige hund var valp.

Itillegg så har jo fått det fortalt fra alle kanter, fra tvn, naboen, mannen i gata, hundetrenere, og er du oppvokst i en familie med hund har du antageligvis fått den inn gjennom morsmelka, den dominante lederen er nøkkelen til å få en lydig hund.

Vi er oppdratt til denne tankemåten, og det forventes av oss hundeiere i samfunnet: «En seriøs hundeeier fiker til bikkja om den ikke oppfører seg, setter på den strupehalsbånd om den trekker i båndet, og forteller hunden at «vil du ikke så skal du, her er det jeg som er sjefen». Dette er svært viktig for at våre maktsyke hunder skal fungere i samfunnet!

Etter årevis med nakkeristing og «alfa rulling» av hundene våres er det på tide å åpne øynene! Det er helt unødvendig, hunden er ikke dominant, og den er ikke ute etter å overta lederskapet i huset
.

Vi lever i et menneskelig samfunn har alltid lagt stor vekt på status systemer, og det er fullt mulig at vi skyver dette over på våre hunder
. Folk holder dyr for alle slags grunner, og det synes rimelig at vi ønsker å organisere dem i våre egne menneskelige oppfatning av sosiale hierarkier.

Nytenkning.

Om vi hadde fokusert vår energi på å integrere våre hunder inn i vår familie, snarere enn å fokusere på uriktige begreper som flokk ledere, ville vi funnet ut at menneskets beste venn faktisk er svært samarbeidsvillig og vi ville fått en mye mer tilfredsstillende relasjon med våre hunder, det vil det åpne seg en helt ny verden av muligheter.

Må vi virkelig vise hundene våres at vi er sjefen, lederen av husholdet?

Det er tross alt vi som mater dem, tar dem ut så de får gjort fra seg, tar vi dem ut for å møte andre hunder. Faktisk kommer alle gode og dårlige ting i livet fra oss, vi sitter på alle ressursene og det er opptil oss om hunden får tilgang på dem.

Når det er sagt, så er våre hunder er smarte åtselsetere, de er impulsive og gjør det som lønner seg. De vil prøve å få det de ønsker. De utvikler atferd og strategier for å få oss til å gi dem mer av det de ønsker, og for å holde oss fra å gjøre ting de ikke vil ha. De er hunder, dyr med opportunistisk adferd, dvs at de utnytter de muligheter og fordeler som finnes  i øyeblikket, de er ikke en maktsyke rangsklatrere! Og når vi faller for deres strategier, er det da ikke mer vår skyld at adferden belønnes, enn deres skyld, når det tross alt er vi har kontroll over alle ressursene?

Våre hunder ikke ønsker å være flokk ledere eller dominante. Jeg har fortsatt til gode å møte en hund som bryr seg når jeg spiser, eller når jeg går til sengs. De bryr seg veldig mye når de spiser, eller når de får gå en tur, men det er en helt annen ting. En dominant leder ville ønsket å kontrollere alle mine handlinger, ikke bare de som tjener dens ønsker og behov. Nei, hunden er rett og slett en smart åtselseter som utnytter mulighetene i øyeblikket til å få sine ting (f.eks, mat, vann, mosjon, lek, oppmerksomhet, osv.). De er ikke her for konkurrere om en lederstilling i et innbilt hierarki
. Det er rett og slett overtro og menneskeliggjøring av hundens adferd, la hund være hund!

Vi skylder våre hunder til å ta seg tid til å forstå hvem de virkelig er. De er med oss hver dag og de gir oss alt de har. Det minste vi kan gjøre er å være gode eiere og gi dem det de trenger også. Klarhet, forståelse, og et sted i vår familie hvor de kan føle seg trygge og verdsatt.

Det finnes ingen rang eller dominans i menneske-hund forholdet,

simpelthen fordi mennesker ikke er hunder og omvendt.

 Håper dere likte bloggen min om Dominans og at dere kanskje lærte noe nytt.

Jeg håper at det vil bli slutt på bruken av dominans teori i hundetrening snart, det er nok lite sannsynlig at det skjer noen gang i umiddelbar fremtid men inntil det skjer er det eneste vi kan gjøre og fortsette og opplyse folk om realitetene.

Takk for at du følger bloggen min. Kom gjerne med kommentarer og innvendinger.

Del gjerne bloggen videre

Referanser til Dominans bloggen:

• ScienceDaily.com
• Canine Campus
• Siddishundeskoles kurs «Atferd og problematferd hos hund» med Arne Aarestad, kursnotater.
• Dr. Sophia Yin, DVM, MS er en veldig dyktig Amerikansk veterinær og adferdsterapaut. Hun har skrevet veldig utfyllende om temaet for dagens blogg i artikkelen «Dominans Controversy». Hun har en veldig bra nettside med masse godt lesestoff som anbefales på det sterkeste, sjekk den ut her.
• + litt surfing på Wiki